Nynorskordboka
brette 2
bretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brettaå brette | brettarbretter | brette | har brett | brett! |
| brettar | bretta | har bretta | brett!bretta!brette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brett + substantiv | brett + substantiv | den/det brette + substantiv | brette + substantiv | brettande |
| bretta + substantiv | bretta + substantiv | den/det bretta + substantiv | bretta + substantiv | |
Opphav
norrønt bretta ‘reise opp’; av brattTyding og bruk
bøye, falde, leggje saman
Døme
- brette arket pent;
- brette saman avisa;
- brette inn kanten på noko;
- brette til sides teppet
Faste uttrykk
- brette nedbøye eller rulle ned
- brette ned skjortekragen
- brette oppbøye eller rulle opp
- brette opp buksebeina
- brette ut
- breie ut noko som har vore falda saman;
falde ut- brette ut kartet
- i overført tyding: gjere kjent;
avsløre (1)- brette ut privatlivet sitt