Bokmålsordboka
skinne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skinne | skinner | skeinskinte | har skint | skinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skint + substantiv | skint + substantiv | den/det skinte + substantiv | skinte + substantiv | skinnende |
Opphav
norrønt skínaBetydning og bruk
Eksempel
- snøfjella skinte i sola;
- øynene hennes skinte;
- sola, månen skinner
- som adverb i presens partisipp:
- skinnende ren;
- en skinnende blank bil
Faste uttrykk
- skinne gjennomogså: være merkbar