Avansert søk

169 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sjelden: svinge (2
Eksempel
  • han svang seg over gjerdet;
  • de svang seg i salen;
  • fuglen svang seg mot himmelen

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjenslår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill

parallellstag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stag på kjøretøy som binder sammen parallelle hjul og får dem til å svinge sammen

kutte svinger

Betydning og bruk

Sjå: kutte
  1. svinge så skarpt at en kommer over i innersvingene
  2. ta snarveier for å oppnå noe

kroke seg

Betydning og bruk

Sjå: kroke
  1. bøye seg
    Eksempel
    • kroke seg sammen
  2. svinge seg
    Eksempel
    • elva kroket seg fram

magnetisk pol

Betydning og bruk

sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt;
Sjå: magnetisk

slå hjul

Betydning og bruk

svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta;
Sjå: hjul

yttersving

substantiv hankjønn

Opphav

av ytter-

Betydning og bruk

ytterste og videste sving langs veikant eller på idrettsbane;
til forskjell fra innersving

Faste uttrykk

  • ta yttersvingen
    svinge i den ytterste kanten av veien eller banen

vippeport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

port som en kan åpne ved å svinge den opp i horisontal stilling
Eksempel
  • garasje med vippeport

utsving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å svinge ut, særlig fra midtlinje

Nynorskordboka 100 oppslagsord

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingarslår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge

parallellstag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stag på køyretøy som bind saman parallelle hjul og får dei til å svinge samstundes til same side

magnetisk pol

Tyding og bruk

stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt;
Sjå: magnetisk

kutte svingar

Tyding og bruk

Sjå: kutte
  1. svinge så krapt at ein kjem over i innersvingane
  2. ta snarvegar for å oppnå noko

kroke seg

Tyding og bruk

Sjå: kroke
  1. bøye seg
    Døme
    • ho kroka seg saman
  2. svinge seg
    Døme
    • elva krokar seg fram

på svai

Tyding og bruk

om fartøy: fortøydd i ein stamn så det kan svinge fritt;
Sjå: svai
Døme
  • leggje, liggje på svai

slå hjul

Tyding og bruk

svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene;
Sjå: hjul

geie på seg

Tyding og bruk

svinge med kroppen;
Sjå: geie

katapult

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk , av kata ‘ned’ og pallein ‘slengje, svinge’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: maskin med ein arm som slyngjer ut stein, metallkuler og liknande, brukt i krigføring og liknande
    Døme
    • dei angreip murane rundt byen med katapultar
  2. innretning eller maskin som kastar ut ting
    Døme
    • flyet vart skote ut frå hangarskipet med ein katapult;
    • ta katapulten på tivoli
  3. i overført tyding: noko eller nokon som blir kasta raskt opp eller ut i noko
    Døme
    • rolla i filmen var ein katapult til større roller;
    • ordninga er ein katapult for nye bedrifter

bregde

bregda

verb

Opphav

norrønt bregða

Tyding og bruk

  1. gjere fakter, sveive, svinge
  2. veve med ein særskild teknikk som liknar fletting
    Døme
    • bregde eit band