Nynorskordboka
sjangle
sjangla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjanglaå sjangle | sjanglar | sjangla | har sjangla | sjangl!sjangla!sjangle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjangla + substantiv | sjangla + substantiv | den/det sjangla + substantiv | sjangla + substantiv | sjanglande |
Opphav
kanskje samanheng med skingle (2Tyding og bruk
gå ustøtt, vakle
Døme
- gå og sjangle i fylla