Avansert søk

202 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • svare med et skuldertrekk
  2. ta til gjenmæle
    Eksempel
    • du skal ikke svare voksne folk;
    • svarer du også?
  3. gi gjenlyd
    Eksempel
    • bergveggen svarte når en ropte
  4. Eksempel
    • motoren svarer lett på gassing
  5. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  6. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  7. Eksempel
    • svare skatt
  8. falle sammen (med);
    stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg
    • det hele svarer seg økonomisk

svare 1

adjektiv

Opphav

av foreldet adjektiv svar, beslektet med svær

Betydning og bruk

svær, fæl
Eksempel
  • holde et svare spetakkel;
  • et svare strev
  • brukt som adverb:
    • det ble svare til velstand

utførlig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • gi en utførlig beskrivelse av noe
  • brukt som adverb:
    • svare utførlig på spørsmålet

tore 2, tørre 2

verb

Opphav

norrønt þora

Betydning og bruk

  1. ha mot til;
    Eksempel
    • jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt;
    • hun torde ikke å svare;
    • bare gjør det om du tør;
    • de torde ikke forstyrre henne;
    • vi må tore å ta opp vanskelige saker;
    • hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
  2. være mulig, sannsynlig eller rimelig;
    kunne (4) kanskje
    Eksempel
    • det torde være flere som kommer;
    • jeg tør minne på at alle må registrere seg før de kommer;
    • dette tør være det viktigste

utenomsnakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

snakk som ikke vedkommer saken;
likegyldig og uvesentlig snakk
Eksempel
  • politikeren kom bare med utenomsnakk når hun skulle svare

retorisk spørsmål

Betydning og bruk

spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det;

spørreliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liste (1 med spørsmål en skal svare på, ofte brukt for å samle inn informasjon om spesifikke tema
Eksempel
  • en spørreliste om hilsemåter

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og mål (2

Betydning og bruk

  1. spørrende setning eller ytring
    Eksempel
    • stille noen et spørsmål;
    • rette et spørsmål til noen;
    • et nærgående spørsmål
  2. henvendelse
    Eksempel
    • det har vært spørsmål etter deg
  3. sak eller forhold som en drøfter, diskuterer, undersøker eller lignende
    Eksempel
    • utenrikspolitiske spørsmål;
    • brennbare spørsmål;
    • han fikk spørsmål om middelalderen på eksamen
  4. noe som er usikkert
    Eksempel
    • det er et annet spørsmål;
    • om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjørende punktet
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det
  • uten spørsmål
    uten å tvile eller nøle;
    uten innvendinger
    • saken ble vedtatt uten spørsmål
  • være et spørsmål om
    dreie seg om;
    være tale om;
    være en forutsetning
    • dette er et spørsmål om liv eller død;
    • hele saken var et spørsmål om penger;
    • om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid

spørrelek, spørreleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lek eller konkurranse som går ut på å svare på forskjellige spørsmål;

spørrekonkurranse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konkurranse (1) der en skal svare på ulike spørsmål;

Nynorskordboka 105 oppslagsord

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt svara

Tyding og bruk

  1. uttale seg munnleg eller skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • elevane svarte greitt på alt;
    • svare på ein førespurnad;
    • kva skal ein svare til slikt?
    • svare med eit smil
  2. ta til motmæle
    Døme
    • du skal ikkje svare vaksne folk;
    • svarer du òg?
  3. gje atterljom
    Døme
    • bergveggen svarte når ein ropte
  4. Døme
    • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
  5. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik;
    • han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
  6. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv;
    • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  7. Døme
    • svare skatt
  8. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg
    • han må rekne ut om det svarar seg økonomisk

svare 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svær

Tyding og bruk

fæl, svær
Døme
  • svare til kar;
  • halde eit svare leven;
  • eit svare strev
  • brukt som adverb:
    • det vart svare til velstand

utførleg

adjektiv

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

Døme
  • ei utførleg framstilling
  • brukt som adverb:
    • svare utførleg

tore 3

tora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þora

Tyding og bruk

  1. ha mot til;
    Døme
    • ho torer ikkje svare;
    • berre kom, om du torer;
    • dei torde ikkje å gå ut;
    • vi må tore å diskutere vanskelege saker;
    • ein må tore å skilje seg ut;
    • torer du stole på han?
    • kva vil du, om eg torer spørje?
  2. vere mogleg, sannsynleg eller rimeleg;
    Døme
    • det torer vel hende;
    • dette torer vere det viktigste

utbyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å oppfordre nokon til kamp eller felles innsats;
Døme
  • svare på utbydinga

utanomsnakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snakk som ikkje vedkjem saka;
likegyldig og uvesentleg snakk
Døme
  • kome med utanomsnakk når ein skal svare for seg

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper vanskar, tung, vand (2, 1);
    ikkje lett
    Døme
    • eit vanskeleg arbeid, spørsmål;
    • ha det vanskeleg økonomisk;
    • ha vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    noko vrang
    Døme
    • vanskeleg å vere i lag med;
    • ha eit vanskeleg sinn

Faste uttrykk

  • i ein vanskeleg alder
    særl: i puberteten

seie seks

Tyding og bruk

Sjå: seks
  1. vere svært kraftig eller intens
    Døme
    • ballen traff han så det sa seks;
    • dei jobba så det sa seks;
    • dette er krise som seier seks
  2. vere svært bra
    Døme
    • eit vitnemål som seier seks;
    • ho kunne svare for seg så det sa seks

seks

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sex

Tyding og bruk

  1. grunntalet 6
    Døme
    • vere seks år;
    • seks meter lang;
    • klokka var mellom seks og sju
  2. skulekarakteren 6, som er den beste karakteren i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen
    Døme
    • få 6 i matematikk

Faste uttrykk

  • seie seks
    • vere svært kraftig eller intens
      • ballen traff han så det sa seks;
      • dei jobba så det sa seks;
      • dette er krise som seier seks
    • vere svært bra
      • eit vitnemål som seier seks;
      • ho kunne svare for seg så det sa seks

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål