Nynorskordboka
reagere
reagera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reageraå reagere | reagerer | reagerte | har reagert | reager! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reagert + substantiv | reagert + substantiv | den/det reagerte + substantiv | reagerte + substantiv | reagerande |
Opphav
latin nylaging reagere ‘verke tilbake’Tyding og bruk
- i fysikk: svare på, gje etter for påverknad;vise utslag
Døme
- motoren reagerte ikkje;
- instrumentet reagerer på signal
- i kjemi, om stoff: binde seg til (eit anna) stoff (eller kløyve seg) slik at det kjem fram andre sambindingar
Døme
- klor reagerer med dei fleste metalla;
- løysninga reagerer surt, basisk, nøytralt
- i biologi: svare automatisk på sanseinntrykk
Døme
- auga reagere på lys
- handle på ein viss måte eller utvikle ei personleg haldning til noko som følgje av påverknad, inntrykk eller liknande
Døme
- reagere raskt;
- (ikkje) reagere på ei oppmoding;
- reagere positivt på – like, sjå med velvilje på;
- reagere negativt på – mislike, ikkje kunne forsone seg med
- få motvilje mot;
bli forarga;
protestere- reagere mot, på noko