Bokmålsordboka
tur 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tur | turen | turer | turene |
Opphav
gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’Betydning og bruk
- plass i rekkefølge
Eksempel
- det er min tur nå!
- passe sin tur i køen;
- stå for tur;
- gå etter tur;
- vente på tur
- hver av flere omganger i et forløp;vending, gang
Eksempel
- de gikk flere turer for å hente alle tingene
Faste uttrykk
- i sin turpå et visst tidspunkt
- i tur og ordeni rekkefølge;
etter hverandre- problemene kom i tur og orden
- tur-retur/tur og returfram og tilbake
- kjøpe billett tur-retur;
- tur-retur London;
- billetter tur og retur Berlin
- være på turskulle til å;
være på farten