Artikkelside

Bokmålsordboka

tur 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en turturenturerturene

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • det er min tur nå!
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur;
    • vente på tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen;
    • gå en tur;
    • sykle seg en tur;
    • gå på tur
  3. hver av flere omganger i et forløp;
    vending, gang
    Eksempel
    • de gikk flere turer for å hente alle tingene
  4. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur London;
    • billetter tur og retur Berlin
  • være på tur
    skulle til å;
    være på farten