Nynorskordboka
gjete 2
gjeta
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gjetaå gjete | gjet | gat | har gjete | gjet! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
gjeten + substantiv | gjete + substantiv | den/det gjetne + substantiv | gjetne + substantiv | gjetande |
Opphav
norrønt getaTyding og bruk
Døme
- gjete på kva som hender;
- gjete gåter;
- gjete rett
- nemne, seie, tale (om)
Døme
- ho gat ikkje eit ord;
- gjet ikkje noko om dette!
Døme
- eg gat ikkje svare
Faste uttrykk
- høyre gjetefå vite (noko) (om nokon);
høyre omtalt