Nynorskordboka
møte 2
møta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å møtaå møte | møter | møtte | har møtt | møt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| møtt + substantiv | møtt + substantiv | den/det møtte + substantiv | møtte + substantiv | møtande |
Opphav
norrønt mǿtaTyding og bruk
- kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
Døme
- møte motgåande trafikk
- brukt som adjektiv:
- møtande trafikk
- kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;treffe, støyte på
Døme
- møte vener;
- møte i retten;
- onkel møter dykk på stasjonen;
- eg møtte henne utanfor butikken;
- eg har aldri møtt nokon av dei
- bli stilt framfor;oppleve, erfare
Døme
- møte motstand;
- møte nye utfordringar;
- bli møtt med jubel
- gjere motstand mot;setje seg imot;hindre, stoppe
Døme
- møte krisa med økonomiske tiltak
- kjempe eller spele mot
Døme
- Brann møter Molde i finalen
Faste uttrykk
- møte blikketsjå nokon i auga
- møte framkome, troppe opp
- møte oppkome til avtalt tid og stad
- møte seg sjølv i døraseie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
- politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
- møte veggenbrått gå tom for krefter;
bli utbrend (2) - vel møtt!brukt som velkomsthelsing
- vel møtt hit!