Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
68 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt
Artikkelside

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;
Eksempel
  • dømme straffe;
  • brenne en straffe;
  • skåre på straffe
Artikkelside

straffemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å straffe på
Eksempel
  • fengselsstraff eller samfunnsstraff er straffemåter
Artikkelside

straffe seg

Betydning og bruk

være eller føre til plage;
Eksempel
  • det straffer seg å si noe slikt
Artikkelside

straffereaksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiltak satt i verk for å straffe lovbryter
Artikkelside

straffetiltak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tiltak iverksatt for å straffe;
sanksjon
Artikkelside

straffe en på pungen

Betydning og bruk

la noen lide økonomisk;
Artikkelside

straffeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straffe (1 i bandy og ishockey for tilsiktet regelbrudd i målområdet;
jamfør straffespark
Artikkelside

straffekast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straffe (1 i håndball, kurvball, vannpolo;
jamfør straffespark
Artikkelside

avstraffelse

substantiv hankjønn

avstraffing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å straffe (2, 1) eller bli straffet
Eksempel
  • forby fysisk avstraffelse av barn

Faste uttrykk

  • korporlig avstraffelse
    kroppslig straff
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt
Artikkelside

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;
Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe;
  • skåre på straffe
Artikkelside

straffe seg

Tyding og bruk

vere eller føre til plage;
Sjå: straffe
Døme
  • det straffar seg å seie noko slikt
Artikkelside

straffereaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tiltak sett i verk for å straffe ein lovbrytar
Artikkelside

straffetiltak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak sett i verk for å straffe;
sanksjon
Artikkelside

straffe nokon på pungen

Tyding og bruk

la nokon lide økonomisk;
Sjå: straffe
Artikkelside

straffeåtgjerd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

åtgjerd sett i verk for å straffe;
Artikkelside

straffeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straffe (1 i bandy og ishockey for tilsikta regelbrot i målområdet;
jamfør straffespark
Artikkelside

straffekast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straffe (1 i handball, korgball, vasspolo;
jamfør straffespark
Artikkelside

utlikne

utlikna

verb

Tyding og bruk

  1. likne (3) ut, rekne ut, skrive ut, fordele
    Døme
    • utlikne skatt
  2. skape balanse i eller jamne ut
    Døme
    • utlikne skilnadene
  3. særleg i idrett: kome opp på like mange mål eller poeng som motparten
    Døme
    • Noreg utlikna til 1–1 på straffe
Artikkelside