Bokmålsordboka
straff
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en straff | straffen | straffer | straffene |
| hunkjønn | ei/en straff | straffa | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Eksempel
- få straff som fortjent;
- straffen lød på to års ubetinget fengsel
- som etterledd i ord som
- disiplinærstraff
- dødsstraff
- fengselsstraff
- tilleggsstraff
Faste uttrykk
- sone sin straffsitte i fengsel;
bøte for et lovbrudd