Bokmålsordboka
straffe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å straffe | straffer | straffa | har straffa | straff! |
| straffet | har straffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| straffa + substantiv | straffa + substantiv | den/det straffa + substantiv | straffa + substantiv | straffende |
| straffet + substantiv | straffet + substantiv | den/det straffede + substantiv | straffede + substantiv | |
| den/det straffete + substantiv | straffete + substantiv | |||
Opphav
av straffBetydning og bruk
- gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
Eksempel
- faren straffet barna strengt når de var ulydige
- dømme for lovbrudd
Eksempel
- tiltalte er ikke tidligere straffet
- i idrett: overgå eller forbedre
Eksempel
- hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
- utlendingene straffer oss på lengdene;
- ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet
Faste uttrykk
- straffe noen på pungenstraffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
- straffe segvære eller føre til plage
- det straffer seg å si noe slikt