Nynorskordboka
straffe 2
straffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å straffaå straffe | straffar | straffa | har straffa | straff!straffa!straffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| straffa + substantiv | straffa + substantiv | den/det straffa + substantiv | straffa + substantiv | straffande |
Opphav
av straffTyding og bruk
- gje straff, refse, tukte for ei misgjerd eller eit brotsverk
Døme
- faren straffa barna strengt når dei var ulydige;
- det straffar seg å seie noko slikt;
- den tiltalte er ikkje straffa før – den tiltalte er ikkje dømd for lovbrot før
- i idrett: gjere betre, overgå
Døme
- straffe den gamle rekorden med 2/10 sekund;
- i hopp straffar utlendingane oss på lengdene
Faste uttrykk
- straffe ein på pungenla nokon lide økonomisk