Bokmålsordboka
tørne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørne | tørner | tørna | har tørna | tørn! |
| tørnet | har tørnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tørna + substantiv | tørna + substantiv | den/det tørna + substantiv | tørna + substantiv | tørnende |
| tørnet + substantiv | tørnet + substantiv | den/det tørnede + substantiv | tørnede + substantiv | |
| den/det tørnete + substantiv | tørnete + substantiv | |||
Opphav
engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1Betydning og bruk
Faste uttrykk
- tørne inngå av vakt
- tørne utgå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke