Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om dyr: som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • en sta hest
  2. om mennesker: stri (1, egensindig
    Eksempel
    • være sta og holde på sitt;
    • sta som et esel;
    • være sta på noe
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie
Artikkelside

sette bukkebein

Betydning og bruk

være gjenstridig, sta;
Eksempel
  • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. stiv, strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Eksempel
    • vinden ble striere og striere;
    • elva gikk stri;
    • ølet fløt i strie strømmer
  3. Eksempel
    • en stri og hard person;
    • stå stritt på sitt
  4. Eksempel
    • en stri tørn;
    • ha det stritt
    • drøy
      • å forlange så mye er litt for stritt
Artikkelside

stedig

adjektiv

Opphav

sideform av stadig

Betydning og bruk

Artikkelside

stahet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være sta, egensindig
Artikkelside

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

av bukk (1

Betydning og bruk

sta, egensindig person
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig
Artikkelside

bukkebein, bukkeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bein på bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • sette bukkebein
    være gjenstridig, sta
    • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
Artikkelside

stivbeint, stivbent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har stive bein
  2. tungvinn, lite smidig
    Eksempel
    • et tungrodd og stivbeint system
    • sta
      • en stri og stivbeint fyr
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om dyr: som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • ein sta hest
  2. Døme
    • vere sta og halde på sitt;
    • sta som eit esel;
    • vere sta på noko
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Tyding og bruk

som stretar imot;
Døme
  • eit gjenstridig folk;
  • ein gjenstridig glidelås
Artikkelside

setje bukkebein

Tyding og bruk

vere gjenstridig, sta;
Sjå: bukkebein
Døme
  • alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar
Artikkelside

einvis

adjektiv

Opphav

jamfør vis (2

Tyding og bruk

som handlar ut frå eigne overtydingar og ikkje lèt seg påverke av andre;
som er overbevist om at ein sjølv veit best;
Artikkelside

esel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin asinus; jamfør asen (1

Tyding og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange øyre, som er mindre enn ein hest;
    samnemning for villesel og halvesel
    Døme
    • vere sta som eit esel;
    • ri på eit esel
  2. dum person
    Døme
    • ditt esel!
Artikkelside

eigensindig

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eigensindige aktivistar
Artikkelside

forstokka

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘gjord stiv’

Tyding og bruk

om person: med fastlåste og foraldra haldningar;
Døme
  • han er heilt forstokka;
  • forstokka oppfatning
Artikkelside

geitete

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
    • gå i ein stadig rus
  4. som adverb: jamt, alltid, regelbunde
    • ho blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • støtt og stadig;
    • stadig vekk
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og trått – ofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid
Artikkelside
Side 1 av 3