Bokmålsordboka
gjenstridig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gjenstridig | gjenstridig | gjenstridige | gjenstridige |
Uttale
jenstriˊdiOpphav
av dansk genstride ‘stri imot’Betydning og bruk
som stritter imot;
Eksempel
- et gjenstridig folk;
- en gjenstridig materie