Bokmålsordboka
stabeis
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stabeis | stabeisen | stabeiser | stabeisene |
Betydning og bruk
egen og stri person, oftest mann
Eksempel
- presten er en skikkelig stabeis
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stabeis | stabeisen | stabeiser | stabeisene |