Bokmålsordboka
stahet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en stahet | staheten | staheter | stahetene |
hunkjønn | ei/en stahet | staheta |
Betydning og bruk
det å være sta;
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en stahet | staheten | staheter | stahetene |
hunkjønn | ei/en stahet | staheta |