Avansert søk

692 treff

Bokmålsordboka 373 oppslagsord

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    • irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd

språkkunnskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å snakke, skrive og forstå et språk;
    Eksempel
    • lesing er bra for å øke språkkunnskapen
  2. kunnskap om språk
    Eksempel
    • språkkunnskap som skolefag

språkkompetanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kompetanse (1) på å snakke, skrive og forstå et språk

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet

utpust

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å puste ut;

Faste uttrykk

  • på innpust og utpust
    uavbrutt og intenst
    • snakke på innpust og utpust;
    • hun fortalte på innpust og utpust om den siste ferien sin

i utide

Betydning og bruk

på et upassende tidspunkt;
uten hensikt eller grunn;
Se: utid
Eksempel
  • snakke i utide

utid

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

upassende tidspunkt

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i utide
    på et upassende tidspunkt;
    uten hensikt eller grunn
    • snakke i utide

utbre seg

Betydning og bruk

snakke mye og inngående om noe;
prate mye;
Se: utbre
Eksempel
  • hun skal alltid utbre seg om ethvert emne

utbre, utbreie

verb

Opphav

jamfør bre (3

Betydning og bruk

få til å bre seg ut;
gjøre kjent
Eksempel
  • utbre kjennskapet til nyere litteratur

Faste uttrykk

  • utbre seg
    snakke mye og inngående om noe;
    prate mye
    • hun skal alltid utbre seg om ethvert emne

snakke til

Betydning og bruk

Se: snakke
  1. henvende seg til
    Eksempel
    • politikeren snakker til hele landet
  2. irettesette
    Eksempel
    • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne

Nynorskordboka 319 oppslagsord

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

språkkunnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å snakke, skrive og forstå eit språk
    Døme
    • lesing er bra for å auke språkkunnskapen
  2. kunnskap om språk
    Døme
    • språkkunnskap som skulefag

språkkompetanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kompetanse (1) på å snakke, skrive og forstå eit språk

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

i utide

Tyding og bruk

på ei ulagleg tid;
utan føremål eller grunn;
Sjå: utid
Døme
  • snakke i utide

utpust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å puste ut;

Faste uttrykk

  • på innpust og utpust
    ubrote og intenst
    • snakke på innpust og utpust;
    • ho fortel engasjert på innpust og utpust

utid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulagleg tidspunkt
Døme
  • skje på ei utid

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • i utide
    på ei ulagleg tid;
    utan føremål eller grunn
    • snakke i utide

utestemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. røyst med høgt lydnivå;
    til skilnad frå innestemme (1)
    Døme
    • ungane lærte å snakke med både innestemme og utestemme
  2. i overført tyding: tydeleg språkbruk

snakke ut

Tyding og bruk

seie noko som ligg ein på hjartet;
Sjå: snakke
Døme
  • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

snakke til

Tyding og bruk

Sjå: snakke
  1. vende seg til
    Døme
    • politikaren snakkar til heile landet
  2. irettesetje
    Døme
    • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane