Bokmålsordboka
tiltrekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltrekke | tiltrekker | tiltrakk | har tiltrukket | tiltrekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiltrukken + substantivtiltrukket + substantiv | tiltrukket + substantiv | den/det tiltrukne + substantiv | tiltrukne + substantiv | tiltrekkende |
Betydning og bruk
Eksempel
- føle seg tiltrukket av noe(n) – tiltalt av, dratt mot
- refleksivt:
- tiltrekke seg oppmerksomheten – henlede oppmerksomheten på seg selv
- som adjektiv i presens partisipp:
- en tiltrekkende pike – søt, sjarmerende