Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1383 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
oppstalling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å setje på stall
Eksempel
oppstalling av dyr og fôr koster mye
;
gården har et bygg til oppstalling av traktor og annet utstyr
Artikkelside
Nynorskordboka
1382
oppslagsord
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
rette
2
II
retta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rétta
;
av
rett
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere rett eller bein
;
strekkje ut
Døme
rette ut ein veg
;
rette ryggen
;
rette seg opp
strekkje fram, opp eller ut
;
gje med handa
;
rekkje, levere, fli
Døme
rette fram handa
;
rette opp handa
;
ho retta meg boka
;
rette ein revolver mot nokon
vende mot nokon eller noko
;
adressere, mynte på
Døme
det vart retta skarp kritikk mot vedtaket
;
rette ein takk til
;
rette auga mot noko
ordne eller setje på plass
Døme
rette på slipset
Faste uttrykk
rette seg etter
tilpasse seg til eller følgje
rette seg etter lova
;
rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside
revers
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
revertere
‘vende om’
Tyding og bruk
bakside av mynt
eller
medalje
;
motsett
avers
innstilling
(1)
av
gir
(
1
I
, 1)
eller
drev
(3)
i motor som får køyretøy
eller
maskin til å gå bakover
Døme
setje bilen i revers
Artikkelside
rigge opp
Tyding og bruk
setje opp
;
Sjå:
rigge
Døme
rigge opp utstyr
Artikkelside
rigge
rigga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
utstyre fartøy med
rigg
(1)
brukt som adjektiv
ei solid rigga skute
gjere klar for
;
kle, pynte, stase
Døme
rigge seg ut
;
rigge seg til
;
rigge scena
;
riggar for ny drift
Faste uttrykk
rigge ned
ta ned
rigge ned master
;
dei rigga ned utstyret etter konserten
rigge opp
setje opp
rigge opp utstyr
rigge til
gjere klar
Artikkelside
reversere
reversera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
reversare
Tyding og bruk
vende om
;
gå i motsett lei
;
rygge
la ein maskin eller motor gå bakover
i
overført tyding
: setje tilbake i tid
Døme
reversere utviklinga
Artikkelside
retur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
returnere
Tyding og bruk
tilbaketur
,
tilbakeveg
Døme
ha billett tur og retur
;
ta ballen på returen
det å sende attende til utgangspunktet
Døme
brevet kom i retur
noko, særleg varer, som blir returnert
Døme
retur frå meieria til produsentane
ball som kjem tilbake
;
returball
Døme
setje returen i mål
Faste uttrykk
på retur
i tilbakegang eller nedgang
epidemien er på retur
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
risiko
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
det å setje noko på spel
;
fare
(
1
I)
,
vågnad
Døme
ta ein risiko
tap
(1)
,
ansvar
(1)
Døme
på eigen risiko
Artikkelside
risikere
risikera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
Tyding og bruk
setje på spel
;
våge
Døme
risikere heile formuen sin
stå i fare for
Døme
risikere å tape pengane sine
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 139
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100