Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sans og samling

Betydning og bruk

evne til å forstå og tenke;
Sjå: samling, sans
Eksempel
  • være ved sans og samling;
  • komme til sans og samling;
  • gå fra sans og samling;
  • drikke seg fra sans og samling

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater

samling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av samle

Betydning og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Eksempel
    • Norges samling;
    • borgerlig samling
  2. sammenkomst i form av et møte, en leir eller lignende
    Eksempel
    • en samling for juniorløperne i kretsen
  3. mengde med ting av samme type eller med lignende bruk
    Eksempel
    • en samling av gamle bøker;
    • historiske samlinger

Faste uttrykk

  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling

vettskremme

verb

Betydning og bruk

skremme fra sans og samling
Eksempel
  • la seg vettskremme av fugleinfluensaen;
  • bli vettskremt av alt bråket
  • brukt som adjektiv:
    • en vettskremt unge

sanseløs, sanselaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fra sans og samling;
    Eksempel
    • drikke seg sanseløs;
    • ligge sanseløs
  2. vill, vettløs
    Eksempel
    • sanseløse skrik;
    • sanseløst snakk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sans og samling

Tyding og bruk

evne til å forstå og tenkje;
Sjå: samling, sans
Døme
  • vere ved sans og samling;
  • kome til sans og samling;
  • gå frå sans og samling;
  • drikke seg frå sans og samling

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar

samling

substantiv hokjønn

Opphav

av samle

Tyding og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Døme
    • Noregs samling;
    • borgarleg samling
  2. samankomst i form av eit møte, ein leir eller liknande
    Døme
    • kalle saman eliteløparane til samling;
    • ha samling med andakt og song
  3. mengd med ting av same type eller med liknande bruk
    Døme
    • historiske samlingar;
    • Garborgs skrifter i samling

Faste uttrykk

  • samling i botn
    det at ei gruppe kjem saman og tek fatt att etter ei pårøyning eller når stoda er vanskeleg
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå høgtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit bevisst forhold til noko
    • brukt som adverb
      • eg prøver bevisst å halde litt igjen
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • den sjuke var veik, men bevisst
  3. med interesse for;

Faste uttrykk

  • vere bevisst på
    vere merksam på og bry seg om
    • folk må vere bevisste på verdien av dette;
    • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
  • vere seg bevisst
    vere klar over
    • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg

sanselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frå sans og samling;
    Døme
    • drikke seg sanselaus;
    • liggje sanselaus
  2. vill, vitlaus
    Døme
    • sanselause skrik;
    • sanselaust snakk

medviten, medveten

adjektiv

Opphav

av svensk medveten

Tyding og bruk

  1. som er merksam på eller har noko klart for seg;
    Døme
    • vere politisk medviten;
    • vere medviten om risikoen;
    • ha eit medvite og kritisk forhold til media
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • pasienten var fullt medviten
  3. med interesse for;