Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 2419 oppslagsord

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
høyere enn, større enn;
motsatt under (2, 2)
Eksempel
- skiltet henger over døra;
- bygda ligger 500 meter over havet;
- han er over pensjonsalderen;
- hun går i klassen over meg;
- styre over noen
- brukt som adverb:
  bo i etasjen over
framfor (1)
Eksempel
- dikteren over alle diktere;
- menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
- få en bøtte vann over seg;
- ønske vondt over sin neste
ovenpå
Eksempel
- ha dyna over seg;
- kaste seg over et arbeid;
- kaste seg over motstanderen
på overflaten av;
bortetter, langs (2)
Eksempel
- han strøk barnet over håret;
- folde hendene over brystet;
- være brun over hele kroppen;
- uvær over hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
- ha slåbrok over pyjamasen
på eller til den andre siden av
Eksempel
- stien fører over fjellet;
- ro over vannet;
- gå over gata
via, om (2, 2)
Eksempel
- tog til Kristiansand over Kongsberg
gjennom (3)
Eksempel
- holde en tale over radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
- elva gikk over sine bredder;
- sette seg ut over loven;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
mer enn
Eksempel
- det var over hundre deltakere i rennet;
- klokka er over ti;
- by over noen
til slutten av;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
- bli natta over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  forestillingen er over;
  uværet drev over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
- glede seg over livet;
- være fornærmet over noe;
- sørge over noen
brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
- tenke over noe;
- bli klar over hva som skjedde;
- holde preken over et bibelsted;
- lage en liste over hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med visse verb: i to stykker
Eksempel
- sage over et tre;
- file over en jernstang

Faste uttrykk

gi seg over
overgi seg;
miste motet;
bli helt maktesløs eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
- støte på;
  finne tilfeldig
  de kom over et godt tilbud
- legge motgang eller krise bak seg
  hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling;
hodestups, om kull
trærne blåste over ende;
hun ble dyttet over ende;
bli slått over ende av en bølge;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke

Artikkelside

sørge

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Betydning og bruk

være fylt av sorg (1), for eksempel ved tap eller lignende

Eksempel

sørge over tapet av en venn

Faste uttrykk

sørge for
- ha omsorg for
  sørge for barna
- ta seg av (at noe går i orden)
  sørge for forfriskninger

Artikkelside

ete seg innpå

Betydning og bruk

Se: ete

ta igjen et forsprang eller en ledelse
Eksempel
- konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
Eksempel
- bebyggelsen eter seg innpå naturen

Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
spise (2, sette til livs, fortære (1)
Eksempel
- hesten eter høy;
- de satt og åt;
- ete grøt;
- ete kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat;
tåle (3), like (5
Eksempel
- jeg eter ikke fisk;
- ja, hun eter kjøtt;
- han eter bare glutenfri mat
i overført betydning: bruke opp;
ta
Eksempel
- posten som eter siste del av budsjettet;
- formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
Eksempel
- nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

ete i seg
akseptere uten å ta til motmæle;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
spise om seg
katastrofen eter om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
- ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
  de åt opp all maten
- redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg;
presse (2, 3), fortære (2);
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
ilden åt seg oppover terrenget;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
- ta igjen et forsprang eller en ledelse
  konkurrenten åt seg innpå
- ta over areal
  bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite;
være småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte;
ete uten bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp

Artikkelside

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
byrg, kry (1, 1)
Eksempel
- hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
- han var veldig stolt over datteren
som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
hovmodig, storlåten, kaut
Eksempel
- jeg var for stolt til å ta imot hjelp
som fører med seg heder og ære;
som en opplever som stor
Eksempel
- mitt livs stolteste øyeblikk
ærgjerrig
Eksempel
- stolte drømmer
flott, staselig;
staut (2
Eksempel
- et stolt kvinnfolk;
- en stolt skute

Artikkelside

avblomstret, avblomstra

adjektiv

Betydning og bruk

som har mistet blomstene;
vissen
Eksempel
- fjerne avblomstrede roser
i overført betydning: som er over sin beste alder eller tilstand
Eksempel
- en avblomstret hippie

Artikkelside

rådig

adjektiv

Opphav

norrønt ráðigr ‘klok’

Betydning og bruk

som kan disponere;
som har råderett
Eksempel
- være rådig over noe
- - egenrådig
  - enerådig
  - selvrådig
som vet eller kan gi råd (4, 2);
rådsnar
- - snarrådig
  - tvilrådig
  - villrådig

Artikkelside

den kaledonske fjellkjede

Betydning og bruk

fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyer, over Skandinavia og Svalbard til Grønland;

Se: kaledonsk

Artikkelside

kaledonsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Caledonia og kaledoniere

Faste uttrykk

den kaledonske fjellkjede
fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyer, over Skandinavia og Svalbard til Grønland

Artikkelside

ugrei

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanskelig å få oversikt over;
innfløkt, innviklet;
rotete, uklar
Eksempel
- det var dårlig vær og ugreit terreng;
- en ugrei framstilling
- brukt som adverb:
  snakke ugreit
ikke bra;
problematisk, betenkelig
Eksempel
- en ugrei situasjon;
- ugrei oppførsel;
- ugreie opplevelser
- brukt som adverb:
  oppføre seg ugreit
om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
Eksempel
- ugreie og masete unger
- brukt som adverb:
  han slo seg ugrei

Artikkelside

Nynorskordboka 2529 oppslagsord

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
høgare enn, større enn;
motsett under (2, 2)
Døme
- biletet heng over sofaen;
- ti meter over bakken;
- ho er over 30 år;
- vere over nokon i rang;
- herske over nokon
- brukt som adverb:
  bu i etasjen over
framfor (1)
Døme
- diktaren over alle diktarar;
- dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
- få ei bytte vatn over seg;
- eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
- ha dyna over seg;
- kaste seg over ein motstandar;
- dei kasta seg over arbeidet
på overflata av;
bortetter, langs (2)
Døme
- han strauk barnet over håret;
- breie høy ut over bakken;
- vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
- ha frakk over dressen
på eller til den andre sida av
Døme
- ro over fjorden;
- gå over fjellet;
- bu over gata
om (2, 2), via
Døme
- reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom (3)
Døme
- halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
- vatnet rann over bassengkanten;
- setje seg ut over lova;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
meir enn
Døme
- temperaturen er over 20 °;
- eg betaler ikkje over 1000 kr;
- by over nokon
til slutten av;
gjennom (ei viss tid)
Døme
- det leid langt over middag;
- bli buande vinteren over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  uvêret dreiv over;
  framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
- glede seg over livet;
- vere fornærma over noko;
- sørgje over nokon;
- låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
- tenkje over noko;
- bli klar over kva som hende;
- preike over eit skriftord;
- lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
- sage over ein planke;
- file over ei jernstong

Faste uttrykk

gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
- støyte på;
  finne tilfeldig
  dei kom over eit godt tilbod
- leggje motgang eller krise bak seg
  han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll
bjørka bles over ende;
ho stupte over ende;
bli slått over ende;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta

Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
berg (1), fjell (3);
til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
Døme
- bryte stein;
- i Noreg er det mykje stein
- - gråstein
  - kalkstein
  - kleberstein
blokk eller klump av stein (1, 1)
Døme
- kaste stein;
- få stein i skoen;
- hoppe frå stein til stein over elva;
- steinane rasa ned fjellsida
- - kampestein
  - småstein
stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
Døme
- reise ein stein på grava;
- leggje ny stein på taket
- - bautastein
  - gravstein
  - murstein
  - slipestein
  - stabbestein
  - teglstein
edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
smykkestein
Døme
- edle steinar
- - edelstein
  - smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
- spytte ut steinen
- - plommestein
  - sviskestein
hardt frø i bær
Døme
- druer utan stein
i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
- - gallstein
  - nyrestein
testikkel

Faste uttrykk

byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung bør (1, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig

Artikkelside

gruse

grusa

verb

Tyding og bruk

leggje grus (1 på
Døme
- gruse vegen
vinne overlegent over;
slå (2, 3)
Døme
- gruse den gamle rekorden

Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

få til å breste med bøying og trykk;
rive av;
slite laust;
knekkje (1)
Døme
- bryte foten;
- ho braut armen;
- bryte sund hamarskaftet;
- bryte lin
arbeide opp;
få fram;
tilverke
Døme
- bryte malm;
- bryte jord
om sjø: kome som brenningar (2
Døme
- bølgjene bryt mot stranda
minske (1) verknaden av;
svekkje
Døme
- moloen bryt bølgjene
drive med bryting (3)
Døme
- bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
- linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge;
gjere slutt på noko
Døme
- bryte ei telefonsamtale;
- mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
- bryte lova;
- dei braut helgefreden;
- bryte ein lovnad
løyse (6), tyde (2, 1)
Døme
- bryte ein kode

Faste uttrykk

bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
- knekkje eller brekke av
  bryte av greiner på treet
- avbryte
  bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram;
uviljen braut fram
bryte gjennom
- kome fram;
  bli synleg
  sola bryt gjennom skydekket
- slå gjennom;
  bli kjend
  han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
- sjå bort frå;
  ignorere
  bryte med reglane
- vende seg bort frå noko eller nokon;
  gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
  bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
- rive over ende
  ho ville bryte ned hagegjerdet
- løyse opp
  det tek tid å bryte ned plast i naturen
- svekkje, øydeleggje
  bryte ned fordomar
bryte opp
- opne med makt
  han braut opp døra
- dra av stad
  gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
- gå i stykke
  maskinen braut saman;
  keisardømet braut saman
- uttrykkje sterke kjensler
  han braut saman i gråt
- bli avbroten
  forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
- gje uttrykk for kjensler
  bryte ut i song
- bli synleg;
  gjere seg gjeldande
  ein epidemi kan bryte ut
- kome seg vekk frå
  bryte ut av køen

Artikkelside

bere 3

bera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
- bere noko i handa;
- dei ber mjølsekker;
- ho sleit og bar tungt;
- bere eit barn til dåpen;
- bere fram gåver;
- kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
- bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
gå med, ha (merke, namn og liknande);
vere prega av
Døme
- bere sløyfe;
- han ber kniv;
- bere merke av noko;
- dei bar merke etter torturen
ha i hugen;
hyse
Døme
- bere vyrdnad for nokon;
- du må ikkje bere hat til meg;
- dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
tole trykket eller tyngda av noko;
gå vel
Døme
- isen bar ikkje;
- dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
- bøndene bar kulturen i bygdene;
- bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
- bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
- det skal god rygg til å bere gode dagar;
- bere på ei sorg
fø;
kalve (2
Døme
- kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
- vegen ber oppetter;
- eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle (3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i overført tyding: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
- jamre, klage seg (for noko)
  ho skreik og bar seg
- svare, løne seg
  forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

Artikkelside

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
Døme
- han fann fram taumane til hesten
i overført tyding: kontroll, styring
Døme
- kommunen bør ta over taumane;
- han har overlate taumane til etterkomarane
snor, snøre (1;
jamfør fortaum

Faste uttrykk

få taum/taumane
få råderom
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
gje frie taumar
la (nokon) få handlefridom
dei gav kunstnaren frie taumar
gje taum
gje råderett
det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
halde i taumane
ha makta;
styre, bestemme
det blir næringsministeren som skal halde i taumane
halde i taume
meistre;
halde styr på
stramme taumane
gje mindre spelerom
dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige

Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
blank (1)
Døme
- ein klar dag;
- klare stjerner;
- klart solskin
- brukt som adverb
  brenne klart
skyfri
Døme
- klar himmel
i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
Døme
- klare auge;
- klar i blikket
om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
ublanda
Døme
- klare fargar;
- klart kjeldevatn
- - glasklar
  - krystallklar
om lyd: tydeleg, skarp (2, 4), rein (3, 4);
utan skurring
Døme
- klare tonar;
- klar i røysta
om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
lett å tyde eller identifisere
Døme
- klare bilete;
- klar og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
lett skjønleg, eintydig
Døme
- ha noko klart føre seg;
- klar definisjon;
- klar samanheng;
- klar siger;
- saka er klar
om person: glup (2, 1), skarpsindig (1), intelligent (1);
nøktern;
edru
Døme
- ha ein klar hjerne
- brukt som adverb
  uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

klar i toppen
- ikkje omtåka;
  edru
- med sitt fulle vit
  jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå

Artikkelside

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Tyding og bruk

vere fylt av sorg (1), til dømes ved tap eller liknande

Døme

ho sørgde over mannen sin;
sørgje over tapet av ein ven

Faste uttrykk

sørgje for
- ha omsorg for
  sørgje for seg og sine
- ta seg av (at noko går i orden)
  sørgje for forfriskingar
sørgje nokon av
ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen

Artikkelside

ete seg innpå

Tyding og bruk

Sjå: ete

ta igjen eit forsprang eller ei leiing
Døme
- konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
Døme
- byggjefeltet et seg innpå skogen

Artikkelside

ete 2

eta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
setje til livs, fortære (1)
Døme
- ete og drikke;
- ete med kniv og gaffel;
- dei sat og åt;
- dei et brød til frukost;
- han åt på eit eple
kunne eller ville ha noko som mat;
tole (2, 3), like (5
Døme
- eg et ikkje fisk;
- ho et kjøt;
- han et berre glutenfri mat
i overført tyding: bruke opp;
ta
Døme
- utgiftene et fortenesta;
- dei nye rutinane åt mykje tid
i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
Døme
- det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg;
vekse i omfang;
utvide seg
katastrofen et om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
- ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
  han åt opp maten
- redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  dei auka prisane et opp heile lønsauken;
  laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
- gjere sterkt inntrykk;
  øydeleggje;
  plage (2, ergre
  det dårlege samvitet et meg opp;
  sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg;
presse (2, 3), fortære (2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
elden åt seg oppover terrenget;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
- ta igjen eit forsprang eller ei leiing
  konkurrenten åt seg innpå
- ta over areal
  byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite;
vere småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte;
ete utan bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp

Artikkelside

Resultater per side: