Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 2303 oppslagsord

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
høyere enn, større enn;
motsatt under (2, 2)
Eksempel
- skiltet henger over døra;
- bygda ligger 500 meter over havet;
- han er over pensjonsalderen;
- hun går i klassen over meg;
- styre over noen
- brukt som adverb:
  bo i etasjen over
framfor (1)
Eksempel
- dikteren over alle diktere;
- menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
- få en bøtte vann over seg;
- ønske vondt over sin neste
ovenpå
Eksempel
- ha dyna over seg;
- kaste seg over et arbeid;
- kaste seg over motstanderen
på overflaten av;
bortetter, langs (2)
Eksempel
- han strøk barnet over håret;
- folde hendene over brystet;
- være brun over hele kroppen;
- uvær over hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
- ha slåbrok over pyjamasen
på eller til den andre siden av
Eksempel
- stien fører over fjellet;
- ro over vannet;
- gå over gata
via, om (2, 2)
Eksempel
- tog til Kristiansand over Kongsberg
gjennom (3)
Eksempel
- holde en tale over radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
- elva gikk over sine bredder;
- sette seg ut over loven;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
mer enn
Eksempel
- det var over hundre deltakere i rennet;
- klokka er over ti;
- by over noen
til slutten av;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
- bli natta over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  forestillingen er over;
  uværet drev over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
- glede seg over livet;
- være fornærmet over noe;
- sørge over noen
brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
- tenke over noe;
- bli klar over hva som skjedde;
- holde preken over et bibelsted;
- lage en liste over hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med visse verb: i to stykker
Eksempel
- sage over et tre;
- file over en jernstang

Faste uttrykk

gi seg over
overgi seg;
miste motet;
bli helt maktesløs eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
- støte på;
  finne tilfeldig
  de kom over et godt tilbud
- legge motgang eller krise bak seg
  hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling;
hodestups, om kull
trærne blåste over ende;
hun ble dyttet over ende;
bli slått over ende av en bølge;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke

Artikkelside

ungfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

datter eller sønn med familie i forhold til den eldre generasjon på en gård

Eksempel

ungfolket tok over stellet av dyra

Artikkelside

klask 1

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

av klask (

Betydning og bruk

klaskende lyd
Eksempel
- falle i søla med et klask
dask, klaps
Eksempel
- en av bøllene gav ham et klask over ryggen

Artikkelside

tøyle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt tygill ‘bånd, reim, snøre’; beslektet med tøye

Betydning og bruk

reim på hver side i et bissel (1), til å styre med når en rir
brukt i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll
Eksempel
- barna ble holdt stramt i tøylene;
- han gleder seg til å ta over tøylene som festivalsjef

Faste uttrykk

frie tøyler
uinnskrenket handlefrihet
de gav arkitekten totalt frie tøyler
stramme tøyler
liten handlefrihet;
streng disiplin
de ble holdt i stramme tøyler;
kjøre budsjettet med stramme tøyler

Artikkelside

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

finnes, eksistere;
om person: leve
Eksempel
- det er ikke mer mat i kjøleskapet;
- det var en gang en konge;
- det var ingenting å finne;
- hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
- han er ikke mer
holde til på et sted;
oppholde seg;
komme
Eksempel
- ha et sted å være;
- de er i utlandet;
- jeg skal være der hele dagen;
- bli værende lenge et sted;
- sommeren er her;
- hun er ute og går;
- han var ute et øyeblikk;
- de har vært på tur;
- jeg er straks tilbake
foregå, finne sted
Eksempel
- når skal møtet være?
- de hadde meldt kulde i uka som var
befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
Eksempel
- være sammen om noe;
- være i sekstiårsalderen;
- de var i samme situasjon;
- hvilken side i boka er du på?
(opprinnelig) høre hjemme;
komme fra
Eksempel
- de er fra Førde;
- huset var fra 1800-tallet
bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
ikke bli rørt eller gjort noe med
Eksempel
- det kan være til i morgen;
- la dem være i fred!
- det får heller være
1. brukt i konjunktiv (1):
  fred være med deg!
te seg, arte seg;
forholde seg
Eksempel
- en god måte å være på;
- hvordan er det med deg?
- det er som jeg sier;
- være for en sak;
- være imot et forslag;
- være med på noe;
- vær så snill!
- brukt i konjunktiv (1):
  noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
ville si;
føre med seg;
bety (2)
Eksempel
- de vet virkelig hva arbeid er
brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
Eksempel
- et ord er et ord;
- krig er krig;
- fjelluft er nå fjelluft, da
brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
Eksempel
- være lærer;
- hun var flyger;
- alle har vært barn en gang;
- være frisk;
- alle var glade;
- jeg er heldig;
- han er 40 år;
- sykkelen er ny;
- boka er lettlest;
- dette var godt!
- genseren er av ull;
- butikken er åpen;
- to og to er fire;
- klokka var fire
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Eksempel
- det var du som sa det;
- hva er det som står på?
- det er i morgen de kommer
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
jamfør ha (2, 13)
Eksempel
- hun er forsvunnet;
- de var gått;
- han er blitt syk;
- opplysningene var kommet fram
brukt som hjelpeverb i passiv
Eksempel
- hun er sett;
- de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

la være
ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra
vi har bestemt oss for å la være;
de lot være å reise;
jeg kunne ikke la være å le
være eller ikke være
- eksistere eller ikke eksistere;
  overleve eller ikke
  for havbruket handler dette om å være eller ikke være
- brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
  livsviktig sak;
  liv eller død
  oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
være til
finnes, eksistere
være ved
- vedgå (1), innrømme
  hun vil ikke være ved at hun har løyet
- være i ferd med;
  holde på (2)
  et land som er ved å bli skremmende polarisert;
  være nær ved å miste motet

Artikkelside

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

lenger fram;
ytterligere
Eksempel
- vedta noe uten videre diskusjon;
- jeg har ikke noe videre lyst
brukt som adverb: lenger;
i samme retning;
på samme måte
Eksempel
- reise videre;
- la saken gå videre til neste instans;
- videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

inntil videre
til så lenge, foreløpig
og så videre
brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
forkortet osv.
uten videre
uten å betenke seg;
straks

Artikkelside

passiva

substantiv intetkjønn

Opphav

tidligere flertall av passivum

Betydning og bruk

gjeld som status i regnskap viser

Faste uttrykk

aktiva og passiva
oversikt over eiendom og gjeld for eksempel for ett år, med eiendomsposter i en kolonne, gjeldsposter og egenkapital i en annen, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dem

Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;

jamfør dess (

Eksempel

det er jo bare tull;
det er jo slik det er;
det skulle jo bare mangle;
det er jo det jeg sier;
det er jo nettopp det du har gjort;
der kommer de alt, jo;
hun er jo over 70 år;
de er jo så snille

Faste uttrykk

jo før, jo heller
så snart som mulig
jo … dess …
- brukt ved sammenstilling av to komparativer
  jo raskere, dess lettere
- brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
  jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
jo … desto …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo mer, desto bedre;
jo lenger du venter, desto verre blir det
jo … jo …
- brukt ved sammenstilling av to komparativer
  jo enklere, jo bedre
- brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
  jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen

Artikkelside

læringskurve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kurve (, 2) over læringsutvikling (i et diagram)

Faste uttrykk

bratt læringskurve
det å lære mye nytt på veldig kort tid
den nye ministeren fikk en bratt læringskurve

Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (

Betydning og bruk

fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
berg (1), fjell (3);
til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
Eksempel
- grave seg ned til stein;
- bryte stein
- - gråstein
  - kalkstein
  - kleberstein
blokk eller klump av stein (1, 1)
Eksempel
- kaste stein;
- få stein i skoen;
- hoppe fra stein til stein over elva;
- steinene raste ned fjellsiden
- - kampestein
  - småstein
stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
Eksempel
- reise en stein på graven;
- legge ny stein på taket
- - bautastein
  - brustein
  - kvernstein
  - slipestein
  - stabbestein
  - teglstein

Faste uttrykk

bygge/legge stein på stein
arbeide tålmodig for å nå et mål
jentene bygger stein på stein for å nå målet;
derfra har vi lagt stein for stein
en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
erte på seg en stein
terge så selv den roligste mister tålmodigheten
falle en stein fra noens hjerte
bli fri fra en tung byrde (2)
med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
få en stein til å gråte
få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
ha et hjerte av stein
være svært hardhjertet
hard som stein
svært hard
hogd/skrevet i stein
umulig å endre
planen er ikke hogd i stein;
boken gir ingen svar skrevet i stein
ikke være stein tilbake på stein
være fullstendig ødelagt
kaste den første steinen
være den første til å fordømme eller kritisere
kaste stein i glasshus
kritisere noen for noe en selv har gjort feil
det er altfor lett å kaste stein i glasshus
legge stein til byrden
øke vanskene for andre
hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
snu hver stein
undersøke nøye;
belyse hver detalj
sove som en stein
sove tungt
steiner for brød
noe verdiløst i stedet for noe nyttig

Artikkelside

Nynorskordboka 2423 oppslagsord

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
høgare enn, større enn;
motsett under (2, 2)
Døme
- biletet heng over sofaen;
- ti meter over bakken;
- ho er over 30 år;
- vere over nokon i rang;
- herske over nokon
- brukt som adverb:
  bu i etasjen over
framfor (1)
Døme
- diktaren over alle diktarar;
- dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
- få ei bytte vatn over seg;
- eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
- ha dyna over seg;
- kaste seg over ein motstandar;
- dei kasta seg over arbeidet
på overflata av;
bortetter, langs (2)
Døme
- han strauk barnet over håret;
- breie høy ut over bakken;
- vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
- ha frakk over dressen
på eller til den andre sida av
Døme
- ro over fjorden;
- gå over fjellet;
- bu over gata
om (2, 2), via
Døme
- reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom (3)
Døme
- halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
- vatnet rann over bassengkanten;
- setje seg ut over lova;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
meir enn
Døme
- temperaturen er over 20 °;
- eg betaler ikkje over 1000 kr;
- by over nokon
til slutten av;
gjennom (ei viss tid)
Døme
- det leid langt over middag;
- bli buande vinteren over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  uvêret dreiv over;
  framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
- glede seg over livet;
- vere fornærma over noko;
- sørgje over nokon;
- låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
- tenkje over noko;
- bli klar over kva som hende;
- preike over eit skriftord;
- lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
- sage over ein planke;
- file over ei jernstong

Faste uttrykk

gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
- støyte på;
  finne tilfeldig
  dei kom over eit godt tilbod
- leggje motgang eller krise bak seg
  han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll
bjørka bles over ende;
ho stupte over ende;
bli slått over ende;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

slå inn

Tyding og bruk

Sjå: slå

knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
Døme
- slå inn døra
om dør, vindauge og liknande: svinge innover
Døme
- dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
Døme
- vinden slår inn i rommet;
- båra slo inn i båten
byrje brått og veldig;
bryte laus
Døme
- den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
Døme
- slå inn prisen

Artikkelside

slå under seg

Tyding og bruk

eigne til seg;

ta makt over;

leggje under seg;

Sjå: slå

Døme

slå under seg store landområde

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
Døme
- nynne ein melodi;
- setje melodi til eit dikt;
- visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
tonegang i eit språk eller ei ytring
Døme
- lytte til melodien i språket
i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
Døme
- same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

finne melodien
finne saman (og lage god stemning);
finne harmoni
gjestene og bygdefolket fann melodien

Artikkelside

leggje eit røykteppe

Tyding og bruk

dekkje til ei sak eller eit tilhøve;

røykleggje, tåkeleggje;

Sjå: røykteppe

Døme

dei prøver å leggje eit røykteppe over konsekvensane for klimaet

Artikkelside

vere 3

vera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

finnast, eksistere;
om person: leve
Døme
- det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
- det var ein gong ein konge;
- hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
- han er ikkje meir
halde til på ein stad;
opphalde seg;
kome
Døme
- ha ein stad å vere;
- dei var i utlandet;
- bli verande lenge på ein stad;
- eg skal vere der heile dagen;
- sommaren er her;
- vere ute ein augeblink;
- dei har vore på tur;
- eg er straks attende;
- han var nettopp innom
gå føre seg;
hende
Døme
- møtet er i neste veke;
- fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
Døme
- vere saman om noko;
- ho var i femtiårsalderen;
- kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime;
kome frå
Døme
- eg er frå Moss;
- hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
- det kan vere til i morgon;
- la dei vere i fred!
- brukt i konjunktiv (1):
  fred vere med deg!
fare fram;
stelle seg
Døme
- ein god måte å vere på;
- korleis er det med deg?
- det er som eg seier;
- vere for ei sak;
- vere imot eit framlegg;
- vere med på noko;
- ver så snill!
- brukt i konjunktiv (1)
  ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie;
føre med seg
Døme
- ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
- eit ord er eit ord;
- ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
- vere eit barn;
- dei var arbeidarar;
- han var flygar;
- vere fleire om noko;
- vere frisk;
- ho var på gråten;
- dei var heldige;
- kjolen er raud;
- det var god kaffi!
- tråden var av ull;
- klokka er fem;
- vindauget er ope;
- straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
- det var Alf som sa det;
- det er torsk som er best;
- kva er det som står på?
- det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
jamfør ha (2, 13)
Døme
- dei var komne;
- ho er vakna;
- han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
- ho er nemnd;
- dei er sett;
- det var laga i går

Faste uttrykk

har vore
etter substantiv eller namn: tidlegare;
som var;
forkorta h.v.
statsråd har vore;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
- eksistere eller ikkje eksistere;
  overleve eller ikkje
  forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
- brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
  livsviktig sak;
  liv eller død
  skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
- vedgå (1), innrømme
  gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
- vere i ferd med;
  halde på (2)
  vi er ved å bli gamle

Artikkelside

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

nå heilt fram til
Døme
- rekke opp til taket;
- gardinene rakk ikkje ned til golvet
ha tid til
Døme
- eg rekk ikkje å reagere;
- vi rakk ein matbit før vi fór;
- eg har ikkje rokke å skifte
kome fram til i tide
Døme
- rekke toget;
- dei rakk fram før kvelden
vere nok
Døme
- suppa rakk til alle som ville smake;
- pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

rekke over
ha tid til;
bli ferdig med
eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
rekke til
strekke til
pengane rakk ikkje til
vare og rekke
gå lang tid;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar

Artikkelside

passiva

substantiv inkjekjønn

Opphav

tidlegare fleirtal til passivum

Tyding og bruk

gjeld i eit rekneskapsoversyn

Faste uttrykk

aktiva og passiva
oversyn over eigedom og gjeld til dømes for eitt år, med eigedomspostar i ein kolonne, gjeldspostar og eigenkapital i ein annan, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dei

Artikkelside

Side 1 av 243

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 2303 oppslagsord

over

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ungfolk

Betydning og bruk

Eksempel

klask 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tøyle 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

være 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

videre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

passiva

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

jo 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

læringskurve

Betydning og bruk

Faste uttrykk

stein 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 2423 oppslagsord

over

Opphav

Tyding og bruk

Døme

klask 1

tøyle 1

være 2

jo 2

stein 1

slå 2