Bokmålsordboka
springe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å springe | springer | sprang | har sprunget | spring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprungen + substantivsprunget + substantiv | sprunget + substantiv | den/det sprungne + substantiv | sprungne + substantiv | springende |
Opphav
norrønt springaBetydning og bruk
Eksempel
- prisene sprang i været;
- springe over noe;
- springe ut av bilen;
- springe opp
- som adjektiv i presens partisipp:
- det springende punkt – se punkt;
- et springende foredrag – usammenhengende
Eksempel
- springe fra det ene til det andre;
- springe etter en;
- springe om kapp
- fare (2, sprette (1
- døra sprang opp;
- øynene sprang nesten ut av hodet på dem
Eksempel
- et blodkar sprang;
- båten sprang lekk;
- brua sprang i lufta
- åpne seg, folde seg ut
Eksempel
- springe ut i full blomst
Faste uttrykk
- la bomben springeogså: avsløre en sensasjonell nyhet
- springe framogså: rage fram, stikke ut
- springe i øynenevære iøynefallende
- springe om(om vind) slå om
- springe ut avha sitt grunnlag, opphav i