Nynorskordboka
vinning
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei vinning | vinninga | vinningar | vinningane |
Opphav
norrønt vinningr m ‘bate’; av vinne (3Tyding og bruk
- det å vinne, tene noko;forteneste, eigedomsauke
Døme
- berre tenkje på eiga vinning;
- konto for tap og vinning;
- vinninga går opp i spinninga – sjå spinning (1