Bokmålsordboka
register
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et register | registeret | registerregistre | registeraregistrene |
Opphav
fra middelalderlatin registrum, av regerere ‘skrive inn’Betydning og bruk
- liste eller kartotek over opplysninger som er ordnet alfabetisk, kronologisk eller på annen måte;
- som etterledd i ord som
- folkeregister
- personregister
- stikkordregister
- rekke av orgelpiper med samme klangfarge
Eksempel
- synge høyt oppe i registeret
- i overført betydning: område eller skala som noe spenner over
Eksempel
- de bruker et stor register av virkemidler
- som etterledd i ord som
- følelsesregister
- i teknikk: gruppe av maskin- eller apparatdeler som virker sammen etter et visst prinsipp
Faste uttrykk
- spille på hele sitt registerutfolde seg