Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
281 treff

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

løp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlaup

Betydning og bruk

  1. det å løpe (1)
    Eksempel
    • veksle mellom gange og løp;
    • løp, hopp og kast
  2. i idrett: konkurranse der deltakerne skal bevege seg en viss distanse på kortest mulig tid
    Eksempel
    • fullføre løpet;
    • tredje løp ble vunnet av Kleppesvarten;
    • de norske deltakerne gikk brukbare løp
  3. det å være i bevegelse langs en bane eller lei
    Eksempel
    • jordas løp rundt sola;
    • virtuose triller og løp
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Eksempel
    • i tidens løp;
    • huset ble påbygd flere ganger i årenes løp
  5. det å strømme eller renne
    Eksempel
    • blokkere vannets løp;
    • gi følelsene fritt løp
  6. rør, renne, kanal eller lignende som noe kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Eksempel
    • en tunnel med to løp;
    • elva skiftet løp
  7. pipe eller rør på skytevåpen der prosjektilet skytes ut
    Eksempel
    • en hagle med to løp

Faste uttrykk

  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengden
    • i det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
  • kjøre sitt eget løp
    gjøre som en selv vil, uansett hva andre gjør eller mener
  • løpet er kjørt
    det er for sent å gjøre noe (med saken eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra gå (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    gå
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

testløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp som blir arrangert for å ta ut eller teste formen til løperne;
jamfør test (4)
Eksempel
  • hun imponerte stort under testløpet
Artikkelside

roadracing

substantiv hankjønn

Uttale

råoˊdreising

Opphav

fra engelsk, av road ‘vei’ og race ‘løp’

Betydning og bruk

løp der en kjører motorsykkel på lukket bane av asfalt
Artikkelside

tunnelløp, tunelløp, tunell-løp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

en tunnels løp (6)
Artikkelside

turistklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. billigste klasse på transportmiddel eller overnattingssted
  2. klasse i løp for utøvere som deltar mest for mosjon;
Artikkelside

toløpet, toløpa

adjektiv

Betydning og bruk

om skytevåpen: som har to løp (7);
Eksempel
  • et toløpet gevær
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

sprinte

verb

Opphav

av engelsk sprint; samme opprinnelse som sprette (1

Betydning og bruk

springe fort i et løp eller for å rekke noe;
Eksempel
  • sprinte i mål;
  • hun sprinter for å komme i hus før regnet
Artikkelside

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Betydning og bruk

  1. rask løping
    Eksempel
    • jeg liker gange bedre enn sprint
  2. løp over kort distanse, for eksempel i friidrett, sykling, på ski eller skøyter;
    Eksempel
    • være best i sprint
Artikkelside

Nynorskordboka 122 oppslagsord

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå gå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    gå
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut
Artikkelside

testløp, testlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp som blir arrangert for å ta ut eit lag eller teste forma til løparar;
jamfør test (4)
Døme
  • han vart nummer tre i testløpet
Artikkelside

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. i ro;
    Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside

roadracing

substantiv hokjønn

Uttale

råoˊdreising

Opphav

frå engelsk, av road ‘veg’ og race ‘løp’

Tyding og bruk

løp der ein køyrer motorsykkel på lukka bane av asfalt
Artikkelside

tunnelløp, tunnellaup, tunelløp, tunellaup, tunell-løp, tunell-laup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (6) til ein tunnel
Artikkelside

turistklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. billegaste klasse på transportmiddel eller overnattingsstad
  2. klasse i løp for utøvarar som deltek mest for mosjon;
Artikkelside

vidløftig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med løp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vidløftig framgangsmåte
Artikkelside

toløpa, tolaupa

adjektiv

Tyding og bruk

om skytevåpen: som har to løp (7);
Døme
  • ei toløpa børse
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside