Bokmålsordboka
rop
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rop | ropet | rop | roparopene |
Opphav
trolig fra tysk; jamfør norrønt hróp ‘baktaling’Betydning og bruk
det å rope, skrik
Eksempel
- sette i et rop;
- et rop om hjelp