Artikkelside

Bokmålsordboka

snappe

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å snappe	snapper	snappa	har snappa	snapp!
		snappet	har snappet
		snappet	har snappet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
snappa + substantiv	snappa + substantiv	den/det snappa + substantiv	snappa + substantiv	snappende
snappet + substantiv	snappet + substantiv	den/det snappede + substantiv	snappede + substantiv
snappet + substantiv	snappet + substantiv	den/det snappete + substantiv	snappete + substantiv

Opphav

fra tysk, lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

nappe, gripe raskt
Eksempel
- bikkja snappet smulene i lufta;
- gutten snappet veska og løp
gispe, hive
Eksempel
- snappe etter luft

Faste uttrykk

snappe opp
høre;
fange opp