Bokmålsordboka
utbrudd, utbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et utbrott | utbrottet | utbrott | utbrottautbrottene |
| et utbrudd | utbruddet | utbrudd | utbruddautbruddene |
Opphav
av utbryteBetydning og bruk
- plutselig og voldsom start, framvekst eller lignende av noe
Eksempel
- utbruddet av omgangssyke;
- vulkanen hadde utbrudd i forrige uke
- som etterledd i ord som
- E. coliutbrudd
- krigsutbrudd
- vulkanutbrudd
- i sykkelritt eller løp: det å (forsøke å) bryte ut fra en gruppe;
Eksempel
- tre av løperne forsøkte seg på et utbrudd
Eksempel
- komme med et rasende utbrudd
- som etterledd i ord som
- følelsesutbrudd
- gledesutbrudd
- latterutbrudd