Nynorskordboka
sprette 2
spretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprettaå sprette | sprett | spratt | har sprotte | sprett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprotten + substantiv | sprotte + substantiv | den/det sprotne + substantiv | sprotne + substantiv | sprettande |
Opphav
norrønt spretta; samanheng med spenne (3Tyding og bruk
- opne seg, spire, springe ut
Døme
- lauvet, blomstrane sprett (ut)
- i presens partisipp:
- spirande og sprettande liv
Døme
- sola sprett