Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

framgang, fremgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt framgangr

Betydning og bruk

utvikling mot noe bedre;
motsatt tilbakegang
Eksempel
  • være i framgang;
  • framgangen fra i fjor er merkbar;
  • kontrollere elevenes framgang;
  • meningsmålingene viser stor framgang for de borgerlige partiene

vinne fram

Betydning og bruk

få tilslutning;
oppnå framgang;
Se: vinne
Eksempel
  • vinne fram med ideene sine

gå framover

Betydning og bruk

ha framgang;
Se:
Eksempel
  • samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre

fosse fram

Betydning og bruk

gjøre eller få betydelig framgang;
Se: fosse
Eksempel
  • partiet fosser fram

ikke komme noen vei

Betydning og bruk

ikke ha framgang;
Se: vei

vinne terreng

Betydning og bruk

ha framgang;

skride fram

Betydning og bruk

ha framgang eller utvikle seg;
Se: skride
Eksempel
  • arbeidet skrider fram;
  • behandlingen skred fram

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vindense kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seileneha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veiense tid;
    • hun er tre måneder på veigravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien?hva står på?
    • legge hindringer i veienlage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre/lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være ein god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei

Nynorskordboka 58 oppslagsord

framgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt framgangr

Tyding og bruk

utvikling mot noko betre;
Døme
  • vere i framgang;
  • bedrifta hadde stor framgang;
  • gallupen viser framgang for partiet

 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv og presens går

Tyding og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
    Døme
    • lære å gå;
    • korkje kunne krype eller gå;
    • skal vi gå eller ta buss?
    • gå til fots;
    • gå på tå;
    • gå på hendene;
    • gå på ski;
    • kome gåande;
    • det gjekk nokon i døra;
    • gå forbi nokon;
    • gå av seg skoa;
    • gå ein beinveg;
    • gå ein tur;
    • gå seg ein tur;
    • gå to steg fram;
    • gå ærend;
    • gå vakt
  2. brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
    Døme
    • gå lenge med influensa;
    • problemet går att i alle land;
    • gå og drive;
    • gå og vente;
    • gå og hangle;
    • gå og vone;
    • gå i sitt tjuande år;
    • gå på jakt;
    • gå på loffen;
    • gå på friing;
    • gå på skule;
    • gå i lære
  3. pleie å bruke
    Døme
    • eg går alltid med hatt
  4. med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
    Døme
    • gå feil;
    • gå konkurs;
    • gå fallitt;
    • gå av bussen;
    • kome og gå som ein vil;
    • gå ut;
    • gå heim;
    • gå til sides;
    • gå i land;
    • gå om bord;
    • gå sin veg;
    • ho har alt gått;
    • ho er alt gått;
    • skal vi gå å bade?
    • gå i grava;
    • gå i krigen;
    • gå i selskap;
    • gå på kino;
    • gå til sjøs;
    • gå til sengs;
    • gå til ro;
    • gå frå hus og heim;
    • gå ut på byen;
    • la oss gå
  5. med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endrast
    Døme
    • bilen går fort;
    • vogna går på skjener;
    • skuffa går lett;
    • båten går for fulle segl;
    • det går fisk i elva;
    • det gjekk så det spruta;
    • hjulet går rundt;
    • klokka går for fort;
    • klokka går på 12;
    • det gjekk kaldt nedover ryggen;
    • det går straumar i vatnet;
    • gå tilbake;
    • gå attende
  6. med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
    Døme
    • brøda går for tjue kr stykket;
    • varene går unna;
    • gå av mote;
    • huset gjekk opp i røyk;
    • gå tapt;
    • det gjekk hol på sokkane;
    • gå i stykke;
    • gå i knas;
    • gå sund;
    • det har gått prestisje i saka;
    • det har gått ròte i treet;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • døra gjekk opp;
    • vasen gjekk i golvet;
    • avisa går i trykken;
    • aksla gjekk or led;
    • kvar går turen?
    • skipet går på England;
    • elva går over breiddene;
    • la gå!
    • la ankeret gå!
    • toget går snart
  7. bli borte;
    Døme
    • lyset har gått
  8. øydeleggjast, ryke (3)
    Døme
    • lyspæra har gått;
    • det gjekk nokre sidebein
  9. om tid: lide (2
    Døme
    • det går mot vår;
    • tida går;
    • dagane går med leik og moro
  10. strekkje seg, liggje, vere
    Døme
    • vegen går gjennom dalen;
    • elva går i svingar;
    • det går ein raud tråd gjennom forteljinga
  11. Døme
    • det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
    • det er ein farang som går
  12. Døme
    • det går gjetord om ho;
    • det går rykte om han
  13. lykkast, vere mogleg
    Døme
    • det skal gå!
    • dette går ikkje
  14. utvikle seg i ei viss lei
    Døme
    • alt går meg imot;
    • det går bra med han;
    • det går dårleg for han;
    • det går ille for han;
    • det går smått med han;
    • alt går sin gang
  15. vere i rørsle, i verksemd;
    Døme
    • motoren går;
    • uret går;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • pusten går;
    • sjøen går høg
  16. Døme
    • dette går for å vere stor kunst;
    • gå for det same;
    • gå ut på eitt;
    • det får gå for denne gongen;
    • setelen går ikkje lenger;
    • kvitteringa går som garanti
  17. Døme
    • vatnet går opp til midja;
    • boka går fram til 1900
  18. Døme
    • det går fem eple på eitt kilo;
    • det går 10 l i bytta
  19. Døme
    • ølet går
  20. bli vist (for tida)
    Døme
    • går det noko på kino?
  21. ha som grunntone
    Døme
    • songen går i moll;
    • melodien går i C-dur
  22. følgje same mønster som
    Døme
    • verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

  • den går ikkje!
    historia, orsakinga blir ikkje godteken
  • gå an
    vere mogleg, akseptabel eller tillaten
    • det må gå an å be om ein verdig debatt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • gå av
    • bli avfyrt;
      smelle
      • skotet gjekk av
    • dele seg;
      brotne
      • staven gjekk av på midten
    • slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå av seg
    utvikle seg; hende, bere til
  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikkje bli av
    • pengane gjekk fløyten
  • gå for det
    omkome, krepere
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bere til
  • gå for vidt
    overdrive
  • gå fram
    gjere (noko) (slik eller slik)
  • gå fram av
    vere tydeleg frå (samanhengen)
  • gå framover
    ha framgang
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • gå frå
    slutte å følgje eller etterleve
    • gå frå ei avtale
  • gå frå konsepta
    miste fatninga
  • gå frå kvarandre
    skiljast
  • gå frå vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    miste vitet
    • eg held på å gå frå vitet
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • gå i seg sjølv
    granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
  • gå i stå
    stoppe opp
    • planlegginga har fullstendig gått i stå
  • gå i vasken
    ikkje bli noko av
    • turen gjekk i vasken
  • gå igjen
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
    • vise seg etter døden
  • gå imot
    • gå til åtak på eller forsvare seg
      • gå imot fienden
    • kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot eit framlegg
  • gå inn
    • om blad, avis: slutte å kome ut
    • om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
  • gå inn for
    vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
  • gå inn på
    • ta (nærmare) for seg
    • samtykkje i
  • gå inn under
    bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
  • gå med
    • bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
      • det gjekk med 50 brød
    • (om person) stryke med;
      døy
  • gå med på
    samtykkje i;
    vedgå (noko)
  • gå ned
    minke
  • gå om
    handle om;
    dreie seg om
    • gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
  • gå opp
    • auke, stige
      • talet på smitta gjekk opp
    • gje full løysing
      • reknestykket gjekk opp;
      • kabalen gjekk opp
    • rakne
      • gå opp i saumane
    • smelte, tine
      • vatna går opp;
      • isen går opp
  • gå opp for
    (brått) bli klart, tydeleg for
    • det gjekk eit lys opp for han
  • gå opp i
    i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
    • 3 går opp i 9
  • gå opp i opp
    om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • gå over til
    skifte side, ta til å bruke
  • gå på
    • ta fatt
      • huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
    • gjelde
      • krtikken går på person, ikkje sak
    • få som resultat
      • gå på tap
    • vere avhengig av, nytte
      • gå på stoff;
      • gå på medikament
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • gå saman
    • ha følgje
    • høve saman;
      harmonere
      • fargane går ikkje saman
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til ein korkje kan kome fram eller attende
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    • setje i verk;
      kome i gang med
      • gå til åtak;
      • gå til verket;
      • gå til streik;
      • gå til nedlegging
    • bere til, skje;
      ha seg
      • han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
      • korleis gjekk det til at det blei nybygg?
    • (om person) døy
  • gå tilbake
    • minke i storleik eller kvalitet;
      verte mindre eller dårlegare
      • partiet gjekk tilbake i oppslutnad
    • falle attende til tidlegare tilstand
      • gå tilbake på eit løfte;
      • gå tilbake på krav
    • vende attende til ein stad eller ein tilstand
      • vi gjekk tilbake til bilen
  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå unna
    • halde seg borte frå;
      vike for nokon eller noko
    • gå føre seg i raskt tempo;
      gå fort
      • flyttinga gjekk unna på ei helg
    • få rask avsetnad
      • varene går unna
  • gå ut
    • ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtalen gjekk ut for ei stund sidan
    • dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • gå ut med
    gjere offentleg kjend
    • gå ut med ein bodskap
  • gå ut mot
    kritisere (nokon) sterkt
  • gå ut over
    råke (nokon), verke på, få følgjer for
  • gå ut på
    dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome
  • ha noko å gå på
    ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
  • ikkje gå an
    • ikkje la seg gjere
    • ikkje søme seg
  • kva går det av deg?
    korleis er det du ber deg åt?
  • la gå
    • ikkje hindre;
      gje lov til
      • dei let han gå
    • det får så vere
      • men lat gå, det kunne vere moro å prøve
  • noko som går
    sjukdom som mange får samstundes
    • det er noko som går
  • som ein står og går
    slik ein nettopp da er kledd; ubudd
  • så gjekk vi da
    la oss gå

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i seglaòg: ha framgang;
    • snu kappa etter vindensjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

skri, skride

skrida

verb

Opphav

norrønt skríða

Tyding og bruk

  1. gå eller flytte seg jamt frametter og med vyrdnad
    Døme
    • brureparet skrei framover kyrkjegolvet;
    • tida skrir
  2. flytte seg seg nærmast friksjonslaust på eit underlag;
    Døme
    • stolen ho stod på, skrei unna;
    • jordbotnen skrir ut
  3. gli på snø, is eller eit anna glatt underlag;
    Døme
    • skri på ski;
    • skri nedetter rekkverket

Faste uttrykk

  • skri fram
    ha framgang eller utvikle seg
    • arbeidet skrei fram;
    • etterforskinga skrei fram
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

medvind

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vind attanfrå;
  2. i overført tyding: framgang, medgang
    Døme
    • partiet har medvind

Faste uttrykk

  • segle i medvind
    ha medgang

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed

knake

knaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. lyde brakande eller knasande;
    Døme
    • knake og brake;
    • knake i ledda;
    • isen knakar;
    • det knaka i ein planke
  2. i overført tyding: vise teikn på at noko kan ta slutt eller bli øydelagd
    Døme
    • det knakar i pensjonssystemet
  3. i overført tyding: vise styrke og framgang
    Døme
    • åkrane spirer så det knakar

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    • vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka