Bokmålsordboka
momentum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et momentum | momentumet | momentum | momentumamomentumene |
Uttale
momen´tumOpphav
gjennom engelsk, fra latinBetydning og bruk
ansporende eller framgangsrik situasjon eller utvikling;
Eksempel
- skåringen gav laget momentum;
- de konservative har momentum i valgkampen;
- miste momentumet