Bokmålsordboka
framdrift, fremdrift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en framdrift | framdriften | framdrifter | framdriftene |
| en fremdrift | fremdriften | fremdrifter | fremdriftene | |
| hunkjønn | ei/en framdrift | framdrifta | framdrifter | framdriftene |
| ei/en fremdrift | fremdrifta | fremdrifter | fremdriftene | |
Betydning og bruk
- det å drive noe fram
Eksempel
- framdriften av båten
- gang i arbeid eller lignende
Eksempel
- det er god framdrift i arbeidet;
- framdriften av prosjektet
- indre trang eller vilje til å komme seg fram;
Eksempel
- det er framdrift i gutten