Bokmålsordboka
terreng
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et terreng | terrenget | terreng | terrengaterrengene |
Opphav
fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’Betydning og bruk
- lende, (fri) mark
Eksempel
- vanskelig, tungt, åpent terreng;
- huset lå fint til i terrenget;
- skiterreng, jaktterreng
- i overført betydning:
Faste uttrykk
- ligge lavt i terrengetikke markere seg
- hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
- tape terrengmiste makt, popularitet eller lignende
- tape terreng på verdensmarkedet
- vinne terrengha framgang