Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

forsterker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som forsterker
    Eksempel
    • en forsterker av hovedinntrykket;
    • bruke armeringsjern som forsterker
  2. apparat som brukes til å forsterke elektriske signaler, særlig til større lydeffekt
    Eksempel
    • koble en forsterker til musikkanlegg;
    • elektrisk gitar med tilhørende forsterker
Artikkelside

forsterke

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre sterkere, stive av;
    Eksempel
    • forsterke en bærebjelke;
    • forsterke festet
  2. øke virkningen, antallet av;
    Eksempel
    • forsterke lyden;
    • forsterke inntrykket;
    • forsterke trykket;
    • gruppa ble forsterket med to nye medlemmer
Artikkelside

føkkings

adjektiv

Opphav

av føkke

Betydning og bruk

brukt som forsterker i kraftuttrykk;
jævla, fordømt
Eksempel
  • jeg må fylle ut de føkkings skjemaene;
  • få den føkkings ballen i nettet!
  • brukt som adverb:
    • musikken er føkkings fantastisk;
    • det er føkkings vanskelig å gjøre noe med det
Artikkelside

trykkforsterker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pumpe eller annen mekanisk innretning som forsterker kraft, trykk eller lignende;
Artikkelside

spiral

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av spira ‘snoing’

Betydning og bruk

  1. linje eller bevegelse som går i stadig større vindinger om et punkt eller i stadig stigende vindinger om en akse
    Eksempel
    • røyken steg i spiraler
  2. i overført betydning: utvikling der hendelser eller forhold gjentar seg og forsterker hverandre
    Eksempel
    • kampene skaper en spiral av vold og lidelse
  3. gjenstand som er formet som en spiral (1)
  4. prevensjonsmiddel som blir satt inn i livmoren
    Eksempel
    • ta ut spiralen
Artikkelside

tuner

substantiv hankjønn

Uttale

tjuner

Opphav

av tune

Betydning og bruk

  1. innstillingsmekanisme for elektronisk utstyr
  2. i stereoanlegg: radiodel uten forsterker
Artikkelside

ekkokammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rom med overflater som produserer eller forsterker ekko (1)
  2. forum for meningsutveksling der alle deltakerne ytrer eller repeterer lignende meninger uten at motstridende synspunkter eller kritikk slipper til
    Eksempel
    • de synes at den offentlige debatten er blitt et ekkokammer for mennesker som tenker likt
Artikkelside

radiorør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

elektronrør brukt som forsterker i radioapparater
Eksempel
  • i dag bruker en heller transistorer enn radiorør
Artikkelside

telne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þinull

Betydning og bruk

  1. tau som forsterker kantene av garn, not eller seil
  2. golvplanke
Artikkelside

telefonforsterker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat som forsterker lyden i en telefon
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

forsterke

forsterka

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere sterkare;
    stive av;
    Døme
    • forsterke bardunane;
    • forsterke bereveggen
  2. auke virkninga, talet på;
    Døme
    • forsterke sorga;
    • forsterke førsteinntrykket;
    • forsterke lyden;
    • gruppa vart forsterka med to mann
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

mikrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

apparat som gjer lydsvingingar om til elektriske signal, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Døme
  • snakke rett inn i mikrofonen;
  • skjulte mikrofonar;
  • dette kameraet har inngang for ekstern mikrofon

Faste uttrykk

  • for open mikrofon
    framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen
    • det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv
Artikkelside

heller 2

adverb

Opphav

norrønt heldr

Tyding og bruk

  1. brukt som komparativ (1 til gjerne (2: med større lyst;
    jamfør helst (2)
    Døme
    • eg drikk heller te enn kaffi;
    • eg vil heller ta bilen enn å gå;
    • ho vil heller døy enn å leve i ufridom
  2. med større grunn;
    Døme
    • nei, da får vi heller finne på noko anna;
    • vi går heller dit;
    • det var heller lyst enn mørkt
  3. Døme
    • det vart heller seint;
    • det er heller kaldt;
    • det er heller tvilsamt
  4. ved nekting: på same måte, like lite
    Døme
    • ikkje eg heller vil gå;
    • kan du ikkje rekne heller?
    • han var heller ikkje noko geni
  5. Døme
    • det er da ikkje så ille heller

Faste uttrykk

  • ei heller
    heller ikkje
    • oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller utsegn
    • nei, faen heller!
    • faen heller, når høvet var der!
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

gitter

substantiv inkjekjønn

Uttale

gitˊter

Opphav

frå tysk opphavleg ‘samanføying’

Tyding og bruk

  1. parallell- eller kross-stilte stenger av tre, metall eller liknande brukte til stengsle
    Døme
    • ha gitter for vindauga
  2. med mønster eller form som gitter (1)
    Døme
    • strikkemønster med gitter;
    • ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
  3. i teknisk språk: hjelpeelektodar som er plasserte mellom anoden og katoden for å forsterke straumen

Faste uttrykk

  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
Artikkelside

faen 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking, sinne eller annan reaksjon;
Døme
  • faen, for ein dritjobb!

Faste uttrykk

  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller utsegn
    • nei, faen heller!
    • faen heller, når høvet var der!
  • faen òg
    så utgjort;
    søren òg
  • fy faen
    brukt for å uttrykkje sinne, avsky eller annan reaksjon
    • fy faen, så ekkelt!
Artikkelside
Side 1 av 6