Bokmålsordboka
føkke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føkke | føkker | føkka | har føkka | føkk! |
| føkket | har føkket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| føkka + substantiv | føkka + substantiv | den/det føkka + substantiv | føkka + substantiv | føkkende |
| føkket + substantiv | føkket + substantiv | den/det føkkede + substantiv | føkkede + substantiv | |
| den/det føkkete + substantiv | føkkete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk fuckBetydning og bruk
brukt i kraftuttrykk: rote til, ødelegge;
Eksempel
- føkke opp idyllen;
- han føkket til hele middagen;
- ikke føkk med hodet mitt!