Nynorskordboka
forsterke
forsterka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsterkaå forsterke | forsterkar | forsterka | har forsterka | forsterk!forsterka!forsterke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsterka + substantiv | forsterka + substantiv | den/det forsterka + substantiv | forsterka + substantiv | forsterkande |
Opphav
av for- (2Tyding og bruk
Døme
- forsterke bardunane;
- forsterke bereveggen
- auke virkninga, talet på;
Døme
- forsterke sorga;
- forsterke førsteinntrykket;
- forsterke lyden;
- gruppa vart forsterka med to mann