Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av forstå

Betydning og bruk

  1. evne til å tenke og forstå;
    Eksempel
    • ha en klar forstand;
    • gå på forstanden løs;
    • det går over min forstand;
    • lykken var bedre enn forstanden
  2. tankeinnhold til et uttrykk;
    Eksempel
    • i bokstavelig forstand;
    • i streng forstand;
    • bygge bro i dobbelt forstand;
    • han er ikke bonde i egentlig forstand;
    • dette er kultur i vid forstand

Faste uttrykk

  • gå fra forstanden
    bli gal
    • jeg tror jeg i ferd med å gå fra forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på husbygging og slikt
  • i den forstand
    på den måten
    • det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror
  • i ordets rette forstand
    i uttrykkets mest grunnleggende betydning
    • det er en fjellandsby i ordets rette forstand
Artikkelside

skjell 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skil

Betydning og bruk

skjønn, forstand;
hederlig oppførsel

Faste uttrykk

  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin;
    fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gjøre skjell for seg
    gjøre nytte for seg
    • hun har jobbet hardt for å gjøre skjell for seg
  • komme til skjells år og alder
    bli voksen (og fornuftig)
Artikkelside

teiting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med liten forstand;
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

schizofreni

substantiv hankjønn

Uttale

sjisofrenˊ, sjitsofreniˊ eller skitsofreniˊ

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og phren ‘forstand’

Betydning og bruk

alvorlig (kronisk) psykoselidelse som påvirker tenkning, sansning og forhold til andre mennesker, med symptom som vrangforestillinger, hallusinasjoner og lignende
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. det å tenke (1);
    Eksempel
    • klarne tankene;
    • komme i dype tanker;
    • tankene gikk i alle retninger;
    • ha noe i tankene
  2. noe man tenker på;
    forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ha flere tanker i hodet samtidig;
    • det var en fornuftig tanke;
    • bli kvalm bare av tanken på mat;
    • tanken slo ned i henne;
    • leke med tanken
  3. måte å tenke om noe på;
    Eksempel
    • tenke gamle tanker;
    • hvem har satt deg på den tanken?
    • ha høye tanker om seg selv;
    • våre innerste tanker
  4. evne til tenking;
    Eksempel
    • den menneskelige tanke;
    • tankens begrensninger;
    • la tanken være fri
  5. Eksempel
    • ha tanker om å legge opp;
    • selv om det ble en fiasko, var tanken god;
    • hva var tanken bak vedtaket?
  6. medfølende tanke (1, 3);
    Eksempel
    • uten å ofre sine medmennesker en tanke;
    • sende en tanke til de som trenger det

Faste uttrykk

  • en tanke
    lite grann;
    en smule
    • filmen var en tanke kjedelig;
    • buksa er en tanke for stor
  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    slutte å tenke på noe eller noen
    • han sliter med å få problemet ut av tankene
  • med tanke på
    når det gjelder
Artikkelside

i ordets rette forstand

Betydning og bruk

i uttrykkets mest grunnleggende betydning;
Eksempel
  • det er en fjellandsby i ordets rette forstand
Artikkelside

stokk dum

Betydning og bruk

med veldig liten forstand;
Se: dum
Artikkelside

i dobbelt forstand

Betydning og bruk

med to betydninger;
Eksempel
  • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
Artikkelside

begripe seg på

Betydning og bruk

ha forstand på;
forstå seg på;
Eksempel
  • jeg begriper meg ikke på musikk
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forstå

Tyding og bruk

  1. evne til å forstå og tenkje;
    Døme
    • ha ein klar forstand;
    • dette går over min forstand;
    • lykka er betre enn forstanden
  2. tankeinnhald til eit uttrykk;
    Døme
    • i bokstavleg forstand;
    • dette er kunst i vidaste forstand;
    • byggje bru i dobbel forstand;
    • ikkje vere bonde i eigenleg forstand

Faste uttrykk

  • gå frå forstanden
    bli sinnssjuk
    • han heldt på å gå frå forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på tekniske verktøy
  • i den forstand
    på den måten
    • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
  • i ordets rette forstand
    i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
    • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand
Artikkelside

skil 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same ord som skil (1

Tyding og bruk

skjøn, forstand;
rettvis åtferd i høve til andre

Faste uttrykk

  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gjere skil for seg
    gjere nytte for seg
    • han gjorde skil for seg kvar han var
  • kome til skils år og alder
    bli vaksen (og fornuftig)
Artikkelside

teiting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med liten forstand;
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • vere klar i tanken;
    • kome i djupe tankar;
    • ha noko i tankane;
    • tankane gjekk i alle retningar
  2. det ein tenkjer;
    førestilling i medvitet
    Døme
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • tanken slo ned i han;
    • leike med tanken
  3. måte å tenkje om noko på;
    Døme
    • tenkje gamle tankar;
    • tanken har slått meg;
    • kven har sett dei på den tanken?
    • ha høge tankar om seg sjølv
  4. evne til tenking;
    Døme
    • den menneskelege tanken;
    • late tanken vere fri;
    • ein tankens mann
  5. Døme
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • tanken bak vedtaket
  6. medfølande tanke (1, 3);
    Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke;
    • sende ein tanke til dei fattige
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • ein tanke
    lite grann;
    ein smule
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre
  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld
Artikkelside

ubevisst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er til stades i sinnet, men ikkje erkjent
    Døme
    • eit ubevisst ynskje
  2. Døme
    • ubevisste handlingar
    • brukt som adverb:
      • endre dialekten ubevisst

Faste uttrykk

  • det ubevisste
    del av kjenslelivet som ein ikkje kan erkjenne, og som derfor ikkje blir kontrollert av vilje og forstand;
    det umedvitne
    • fortrengje kjenslene til det ubevisste
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. som skjønar noko godt;
    særs klok;
    lærd
    Døme
    • dei vise menn frå Austerland
    • brukt som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare
  2. om ytring eller handling: som vitnar om god forstand
    Døme
    • gje eit vist råd til nokon

Faste uttrykk

  • bli vis med
    bli merksam på;
    bli kjend med
    • dei vart vis med den politiske bodskapen
Artikkelside

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand eller skjøn;
    Døme
    • få vit;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit til;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit;
    til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • miste vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    gå frå vitet
    • ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
  • ta til vitet
    tenkje seg om;
    bli meir fornuftig
Artikkelside

umedviten, umedveten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er i svime
    Døme
    • liggje umedviten;
    • umedviten tilstand
  2. som ikkje er (fullt) klar over noko;
    som gjer noko utan særskild tanke;
    som er gjord utan særskild tanke;
    ikkje planlagd;
    Døme
    • vere umedviten om følgjene;
    • ei umedviten handling;
    • reagere, handle, gjere noko umedvite
  3. som ligg i hugen utan at ein er klar over det
    Døme
    • eit umedvite ynske

Faste uttrykk

  • det umedvitne
    del av sjelelivet som ikkje kan erkjennast av ein sjølv, og som derfor ikkje kan styrast av vilje og forstand
Artikkelside

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar
Artikkelside

samling

substantiv hokjønn

Opphav

av samle

Tyding og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Døme
    • Noregs samling;
    • borgarleg samling
  2. samankomst i form av eit møte, ein leir eller liknande
    Døme
    • kalle saman eliteløparane til samling;
    • ha samling med andakt og song
  3. mengd med ting av same type eller med liknande bruk
    Døme
    • historiske samlingar;
    • Garborgs skrifter i samling

Faste uttrykk

  • samling i botn
    det at ei gruppe kjem saman og tek fatt att etter ei pårøyning eller når stoda er vanskeleg
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
Artikkelside
Side 1 av 7