Nynorskordboka
takk 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein takk | takken | takkar | takkane |
| hokjønn | ei takk | takka | takker | takkene |
Opphav
norrønt þǫkk fTyding og bruk
- kjensle av skyldnad, velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje;
- teikn på, uttrykk for takk (1, 1) i skrift eller tale;ofte med funksjon som utropsord
Døme
- (ha) takk for hjelpa!
- vere takk skuldig;
- så takk! – det klarer seg
- teikn på takk (1, 1) i form av handling, løn, påskjøning
Døme
- ei gåve til takk
Faste uttrykk
- da skal du ha takkbrukt som uttrykk for negativ overrasking: da er det gjort;
da nyttar ingen ting - dette er takkendette var ikkje løn som fortent
- ta til takke mednøye seg med
- takk verepå grunn av