Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1376 treff

Bokmålsordboka 1349 oppslagsord

eksempel

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Betydning og bruk

  1. illustrerende tilfelle, belegg, prototyp
    Eksempel
    • et typisk eksempel;
    • finne et eksempel på det motsatte;
    • belyse med eksempler;
    • vi har sett mange eksempler på det;
    • kan du gi meg et eksempel?
  2. Eksempel
    • tjene som eksempel;
    • et eksempel til etterfølgelse;
    • være et godt eksempel for andre

Faste uttrykk

  • for eksempel
    som et eksempel (1);
    for å nevne et eksempel;
    forkortet f.eks.
    • kan vi møtes i kveld, for eksempel klokka sju?
Artikkelside

indoiranske språk

Betydning og bruk

språk som tilhører hovedgruppen av de indoeuropeiske språkene en finner i India, Pakistan, Bangladesh, Iran og Afghanistan;
Eksempel
  • bengali, pashto og dari er eksempler på indoiranske språk
Artikkelside

i fleng

Betydning og bruk

Se: fleng
  1. i massevis
    Eksempel
    • nevne eksempler i fleng
  2. i tilfeldig rekkefølge;
    på slump
    Eksempel
    • nevne navn i fleng
Artikkelside

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitenskap: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen har en del sterke scener
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitenskap: uten ending i grunnform eller bøying;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

sammenligning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

sammenlikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å sammenligne;
    Eksempel
    • finne ut noe ved sammenligning;
    • trekke en sammenligning;
    • uten sammenligning for øvrig
  2. talefigur der to setningsledd blir stilt sammen, oftes med som eller enn;
    Eksempel
    • 'være dum som en gås' og 'han er er større enn meg' er eksempler på sammenligning

Faste uttrykk

  • i sammenligning med
    jamført med
  • tåle sammenligning med
    kunne måle seg med;
    være like god som
    • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes
  • uten sammenligning
    helt sikkert;
    uten tvil
    • hun er uten sammenligning den flinkeste
Artikkelside

pronomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘i stedet for et nomen’

Betydning og bruk

i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får betydingsinnhold fra et ord eller et uttrykk i den språklige sammenhengen, eller fra noe(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Eksempel
  • ‘du’, ‘den’, ‘man’ og ‘hvem’ er eksempler på pronomen

Faste uttrykk

  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse
Artikkelside

personlig

adjektiv

Opphav

av person

Betydning og bruk

  1. som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
    Eksempel
    • få personlig kritikk;
    • ha god personlig hygiene;
    • jeg har fått en personlig innbydelse;
    • har du en personlig mening om dette?
  2. Eksempel
    • troen er en personlig sak for ham;
    • han stilte meg et svært personlig spørsmål;
    • hun holdt en personlig tale
  3. som bygger på selvopplevelse
    Eksempel
    • jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
    • jeg kjenner henne personlig
  4. som gjøres av en selv
    Eksempel
    • jeg skal personlig ta meg av saken;
    • hun var personlig til stede på møtet
  5. som tenkes å eksistere som personlighet
    Eksempel
    • tro på en personlig gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

Faste uttrykk

  • personlig datamaskin
    liten datamaskin beregnet på én bruker;
    pc
  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
Artikkelside

indoiransk

adjektiv

Faste uttrykk

  • indoiranske språk
    språk som tilhører hovedgruppen av de indoeuropeiske språkene en finner i India, Pakistan, Bangladesh, Iran og Afghanistan
    • bengali, pashto og dari er eksempler på indoiranske språk
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

eksempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe eller liknande;
    Døme
    • eit typisk eksempel;
    • eit godt eksempel på inkludering;
    • det er mange eksempel på dette i historia
  2. Døme
    • vere eit eksempel for andre;
    • gå føre med eit godt eksempel

Faste uttrykk

Artikkelside

kasus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kasus (1

Tyding og bruk

  1. i medisin: sjukdomstilfelle
    Døme
    • eit vanskeleg kasus;
    • ein pasient er meir enn eit kasus
  2. i overført tyding: eksempel (1);
    tilhøve, skjebne
    Døme
    • sosiale kasus;
    • ho skildrar kasusa i blokka si;
    • saka er eit kasus for politikarane
Artikkelside

stjerneeksempel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klart og treffande eksempel (1) på noko;
Artikkelside

søtingsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel til å gjere noko søtt, søtare med;

Faste uttrykk

  • kunstig søtingsmiddel
    søtingsmiddel utan sukker
    • aspartam og sakkarin er eksempel på kunstige søtingsmiddel
Artikkelside

statuere

statuera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, stille fram’

Tyding og bruk

i jus: fastslå, fastsetje
Døme
  • statuere ei plikt

Faste uttrykk

  • statuere eit eksempel
    reagere strengt til åtvaring for andre
Artikkelside

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (6, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det
    trass i;
    likevel
    • det gjekk bra for det
  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside

døme 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dǿmi; av døme (2

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe eller liknande;
    Døme
    • gje døme på noko;
    • eit typisk døme
  2. Døme
    • motet hennar er eit døme for oss alle

Faste uttrykk

  • til dømes
    for å nemne eit døme;
    for eksempel;
    forkorta t.d.
Artikkelside

eksempelvis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

som eit eller fleire eksempel;
Døme
  • eg kan eksempelvis nemne skulane og barnehagane i byen;
  • vedtaket omfattar eksempelvis arbeidstid og opptente feriedagar
Artikkelside

slåande

adjektiv

Opphav

av slå (2

Tyding og bruk

  1. som ein med éin gong legg merke til;
    oppsiktsvekkjande, påfallande
    Døme
    • ein slåande likskap
    • brukt som adverb:
      • ho er slåande vakker
  2. som frå første augeblinken verkar overtydande eller innlysande
    Døme
    • eit slåande eksempel;
    • kome med slåande poeng
Artikkelside
Side 1 av 135