Nynorskordboka
statuere
statuera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å statueraå statuere | statuerer | statuerte | har statuert | statuer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| statuert + substantiv | statuert + substantiv | den/det statuerte + substantiv | statuerte + substantiv | statuerande |
Opphav
latin ‘stille opp, fram’Tyding og bruk
i uttrykk
Døme
- statuere eit eksempel – straffe til åtvaring for andre