Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

arbeidskar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kar (1

Betydning og bruk

  1. person som driver med kroppsarbeid
    Eksempel
    • arbeidskarene samlet seg til lunsjpause
  2. person med både lyst og evne til å arbeide

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine;
  • en av de flinkeste i klassen;
  • bli flinkere til å si ifra

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr jamfør hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som står eller hviler fast og godt;
    til forskjell fra ustø, vaklende
    Eksempel
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell;
    • her må en være både nøye og stø på hånden
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. pålitelig og solid;
    Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. med god kunnskap eller ferdighet;
    Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • elevene var blitt ganske stø på matlaging
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens

syne 2

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’

Betydning og bruk

  1. la se;
    peke på;
    Eksempel
    • vil du syne fram tegningen din?
    • hun synte dem veien;
    • han torde ikke syne seg utendørs;
    • en arbeidskar som det virkelig syner etter
  2. bli eller være synlig;
    komme til syne;
    vises
    Eksempel
    • merkene synes nesten ikke lenger;
    • slitet syntes ikke på henne

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    1. jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    2. fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

dugelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dugelig arbeidskar;
    • han er lite dugelig til tungarbeid
  2. Eksempel
    • en dugelig niste
    • brukt som adverb
      • det kom dugelig med regn

gårdskar, gardskar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • arbeide som gårdskar

iherdig

adjektiv

Opphav

av svensk ihärdig

Betydning og bruk

som viser eller vitner om stor iver, kraft og utholdenhet;
Eksempel
  • en iherdig arbeidskar;
  • en iherdig innsats

Nynorskordboka 11 oppslagsord

arbeidskar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kar (1

Tyding og bruk

  1. person som driv med kroppsarbeid
    Døme
    • arbeidskarane samla seg til lunsjpause
  2. person med både lyst og evne til å arbeide

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’

Tyding og bruk

  1. som står eller kviler fast og godt;
    til skilnad frå ustø, vaklande
    Døme
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell;
    • kirurgen må vere stø på handa
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. som er påliteleg og solid;
    Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje er i tvil;
    Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på trygg bruk av båt
  4. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens

urøynd

adjektiv

Tyding og bruk

utan røynsle;
Døme
  • ein ung og urøynd arbeidskar;
  • vere urøynd med slikt

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • du må syne fram teikninga di;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • dei har synt både mot og gløggskap;
    • ho våga ikkje å syne seg utandørs;
    • han er ein arbeidskar som det syner etter
  2. bli eller vere synleg;
    kome til syne;
    visast
    Døme
    • merka synest ikkje lenger;
    • sjukdomen syntest ikkje på han
  3. lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane;
    • det vil snart syne seg korleis det går

såpass, så pass, sopass, so pass

adverb

Opphav

av så (5 og pass (5

Tyding og bruk

  1. så mykje;
    i så stor grad
    Døme
    • såpass lyt eg tole
  2. etter måten bra, dugande eller liknande
    Døme
    • det er rart han er såpass sprek enno;
    • såpass til arbeidskar skal du leite lenge etter

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    1. jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    2. framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion

truverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein må tru på og ha tillit til;
    Døme
    • ei truverdig framstilling;
    • truverdige vitnemål;
    • underskrift frå ein truverdig person
  2. Døme
    • ein truverdig arbeidskar

gardskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det harde livet som gardskar

rykkjar 1

substantiv hankjønn

Opphav

av rykkje (1

Tyding og bruk

  1. drivande arbeidskar
  2. ein slags pilk

kvelde

kvelda

verb

Opphav

norrønt kvelda

Tyding og bruk

  1. bli kveld;
    mørkne
    Døme
    • byrje å kveldast;
    • det kveldar
  2. slutte arbeidet for dagen;
    gå til ro for kvelden
  3. ete kveldsmat
  4. i overført tyding: døy
    Døme
    • ein arbeidskar, ein av dei beste, har kvelda
  5. i overført tyding: slutte å verke
    Døme
    • parabolen kvelda etter torevêret