Nynorskordboka
vakle
vakla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vaklaå vakle | vaklar | vakla | har vakla | vakl!vakla!vakle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vakla + substantiv | vakla + substantiv | den/det vakla + substantiv | vakla + substantiv | vaklande |
Opphav
frå tysk; samanheng med vagge (2Tyding og bruk
- stå, gå ustøtt;halde på å falle
Døme
- ho vakla og fall;
- kjeglene stod og vakla;
- gå med vaklande steg
- i overført tyding:
- eit styre på vaklande føter
- vere usikker, tvisinna;ha vanskeleg for å ta ei avgjerd
Døme
- vakle i ei avgjerd;
- vakle i trua;
- vaklande rettskriving