Bokmålsordboka
kar 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kar | karen | karer | karene |
Opphav
norrønt karl; jamfør kall (1Betydning og bruk
Eksempel
- en røslig kar;
- en liten kar;
- han er en grei kar;
- karer og kvinnfolk
- som etterledd i ord som
- arbeidskar
- ungkar
- handlekraftig, sterk og dyktig mann
Eksempel
- det var noe til kar;
- det er jammen litt av en kar hun har fått
Faste uttrykk
- det koster å være kardet er dyrt å flotte seg
- full kargodt skikket mann
- han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
- være kar for/om/tilvære i stand til;
greie, makte- han kjempet det han var kar for;
- han tok i alt han var kar om;
- han ropte det han var kar til