Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
488 treff
Bokmålsordboka
229
oppslagsord
undersjø
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dønning
(1)
fra tidligere vind enn den som blåser i øyeblikket
;
underdønning
;
jamfør
sjø
(4)
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpnere samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
tørk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tørke
(
2
II)
Betydning og bruk
det å gjøre eller bli tørr
Eksempel
henge klesvasken til
tørk
forhold for tørking
Eksempel
vind og sol gir god tørk
Faste uttrykk
tennene på tørk
(oftest i den uoffisielle formen
tenna på tørk
)
;
brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen
;
overbitt
en ungdom med tenna på tørk
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
léttr
Betydning og bruk
som har forholdsvis liten vekt
;
motsatt
tung
(1)
Eksempel
en
lett
bør
;
han er blitt flere kilo lettere det siste året
;
jeg pakket bare
lette
sommerklær
;
legg de letteste gjenstandene øverst
ikke anstrengende
;
enkel
;
motsatt
vanskelig
Eksempel
et
lett
arbeid
;
være et
lett
bytte for noen
;
det er
lett
å finne fram
;
det er det
lett
for deg å si!
hun er
lett
å lure
svak, mild
;
liten
Eksempel
det er meldt
lett
regn i morgen
;
spise et
lett
måltid
;
lett
søvn
;
lette
narkotiske stoffer
brukt som adverb: til en viss grad, litt
Eksempel
løken skal brunes lett
;
de var nok lett beruset
;
jeg var
lettere
forvirret
sorgløs
,
munter
Eksempel
være
lett
og lys til sinns
uanstrengt
,
naturlig
(5)
Eksempel
være
lett
og ledig i alle bevegelser
brukt som
adverb
:
samtalen gled
lett
om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
brukt som
adverb
: uten særlig grunn eller påvirkning
Eksempel
hun blir
lett
fornærmet
Faste uttrykk
bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
være oppvakt
lett bris
svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
ikke krevende musikk
;
underholdningsmusikk
lett om hjertet
glad til sinns
lett på foten
som går lett
;
rask
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
lett på tå
med lette skritt
lett som en fjær
med veldig lav vekt
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
ta lett på
behandle eller vurdere overflatisk
hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside
kiting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
kaiˋting
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
sport der utøveren seiler på surfebrett, snøbrett eller ski ved hjelp av en stor
drake
(3)
som blir ført av vind
Eksempel
kiting forutsetter gode vindforhold
;
kiting på snø er populært
;
mange driver med kiting på vann
Artikkelside
kite
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kait
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
drake
(3)
brukt som seil i sporten
kiting
Eksempel
bruke små kiter i sterk vind
Artikkelside
anemo-
prefiks
Opphav
av
gresk
anemos
‘vind’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt i tilnytning til vind
;
i ord som
anemofili
og
anemometer
Artikkelside
sydost
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vind fra
sydost
(
2
II)
;
sørøst
(
1
I)
Artikkelside
drive
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drífa
Betydning og bruk
hamre eller trykke på plass
;
støte
(1)
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 3)
Eksempel
drive
inn en spiker
;
drive
ned en påle
;
bonden drev spaden ned i jorda
;
maskinen driver boret inn i fjellveggen
føres av sted av vind, strøm eller lignende
;
flyte, reke
Eksempel
drive
til havs
;
skodda
driver
;
mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet
;
de drev av gårde på et isflak som løsnet
brukt som adjektiv
drivende miner i havet etter første verdenskrig
holde i gang en virksomhet eller lignende
;
være leder for
;
jamfør
drift
(1)
Eksempel
drive en kafé
;
drive butikk
;
de drev et hundepensjonat sammen
gjøre jevnlig
;
holde på med
;
utføre
Eksempel
alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet
;
drive laksefiske
;
faren drev som bilforhandler store deler av livet
få til å flytte seg bort
;
føre
(
4
IV
, 1)
;
jage
(2)
Eksempel
drive båten ut av kurs
;
bli drevet på flukt
;
han ble drevet fra sitt eget hjem
være
drivkraft
for
;
få til å skje
Eksempel
energien som driver maskinen
;
museet ble drevet fram av lokale ildsjeler
;
det er slike øyeblikk som driver meg videre
presse til sterk yting
;
bringe til et visst stadium
;
tvinge
(
2
II
, 2)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
egge
Eksempel
drive dem til å tilstå
;
bli drevet til vanvidd
;
drive
elevene hardt
;
drive
spøken for vidt
gå rundt uten et bestemt mål eller ærend
;
gå makelig,
slentre
;
reke
(
3
III)
Eksempel
drive
omkring i gatene
brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom
;
drive på med
,
holde på med
Eksempel
barna driver og erter hverandre hele tiden
;
det alle driver og snakker om for tiden
;
forfatteren driver og skriver på en ny bok
;
de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer
Faste uttrykk
drive dank
være uten arbeid eller sysselsetting
;
late seg
;
dovne seg
ungdommer som driver dank
;
vi har ikke tid til å drive dank hjemme
drive det langt
nå langt innenfor et felt eller i et yrke
drive det langt i politikken
;
de drev det langt innen idrett
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
hun drev det til å bli ingeniør
;
de har ikke drevet det til noe særlig i livet
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram grønnsaker
drive med
beskjeftige seg eller arbeide med
drive med jordbruk
;
drive med økonomisk konsultasjon
gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
hun driver med sport
;
før drev han mye med lyrikk
;
de driver med forsøk på dyr
holde på med
;
gjøre
;
drive på med
drive med fantestreker
drive på
fortsette med det en holder på med
;
arbeide hardt
han fortsatte å drive på
;
mange gav seg, men hun drev på videre
drive på med
holde på med
;
gjøre
;
drive med
(3)
det han driver på med til vanlig
;
jeg har drevet på med matlaging de siste timene
drive seg
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
de drev seg fram over isen
drive til
slå til
jeg drev til henne i hodet
drivende hunder
hunderaser
som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage
vilt
(1)
;
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside
vindfull
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med mye vind
;
forblåst
Eksempel
et vindfullt sted
med mye luft i tarmene
;
jamfør
vind
(
1
I
, 3)
Eksempel
slite med vindfull mage
Artikkelside
Nynorskordboka
259
oppslagsord
undersjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dønning
(1)
frå ein tidlegare vind enn den som blæs i stunda
;
underdønning
;
jamfør
sjø
(4)
Artikkelside
søgje
søgja
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gammalengelsk
swegan
‘ljome’
Tyding og bruk
om vind og sjø:
suse
(1)
,
tyte
(
2
II
, 1)
høyrast som ei mumling
eller
utydeleg snakk av mange
snakke (høgmælt og lenge)
Artikkelside
tørrprate
,
turrprate
tørrprata, turrprata
verb
kløyvd infinitiv:
tørrprata, turrprata
Vis bøying
Tyding og bruk
prate berre for å halde samtala i gang
Døme
ho tørrpratar med sidemannen
;
dei tørrprata om vêr og vind
Artikkelside
tøvind
,
tøyvind
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
mild vind
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
;
velje den lettaste vegen
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette steg
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
veik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikr
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
som har lita makt, som toler lite
;
svak
(1)
Døme
veik i armane
;
ha ein veik rygg
;
vere veik og sjukleg
;
ha ein veik karakter
;
kjenne seg veik om hjartet
–
mjuk
som har (heller) små evner;
jamfør
evneveik
hjelpe dei veikaste elevane
dårleg, lite dugande
Døme
eit veikt punkt i framstillinga
;
ei veik regjering
om smak, verknad:
linn
,
tynn
Døme
veikt øl
mest
umerkande
Døme
veik lukt, lyd, varme, vind
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
styrkeprøve
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å finne ut kven som er sterkest, best, mest uthaldande
og liknande
;
konkurranse
(1)
Døme
finalen er den verkelege styrkeprøva mellom laga
test av kor stor påkjenning ein toler
;
vanskeleg oppgåve
Døme
turen i regn og vind vart ei styrkeprøve for deltakarane
;
ein politisk styrkeprøve for partiet
Artikkelside
lågtrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
trykk
(
3
III)
Tyding og bruk
lågt
lufttrykk
(1)
Døme
eit lågtrykk med vind og nedbør
;
det kjem inn eit lågtrykk frå Atlanterhavet
Artikkelside
drift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drift
;
av
drive
(
3
III)
Tyding og bruk
det å halde i gang eit selskap, ein institusjon
eller liknande
;
verksemd
(1)
,
aktivitet
(1)
Døme
stå for den daglege drifta
;
vere i drift
;
stanse drifta
;
dyr i drift
;
drifta av ferjesambandet
som etterledd i ord som
fabrikkdrift
gardsdrift
gruvedrift
driv
(
1
I)
,
kraft
(
1
I
, 4)
Døme
det er slik drift i han!
medfødd
drivkraft
(2)
for åtferd
;
lyst
(1)
,
instinkt
,
trong
(
1
I
, 2)
Døme
gjere noko av eiga drift
;
følgje driftene sine
som etterledd i ord som
kjønnsdrift
seksualdrift
flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
ei drift av reinsdyr
det å
drive
(
3
III
, 2)
;
ukontrollert rørsle på grunn av straum
eller
vind
Døme
skipet kom i drift i uvêret
;
det var stor drift i isflaka
gruvegang
Faste uttrykk
i drift
som har mista den sosiale og moralske forankringa
sårbare ungdommar i drift
;
politiet møter ofte ungdom i drift
Artikkelside
1
2
3
…
26
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
26
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100