Bokmålsordboka
drake, drage
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en drage | dragen | drager | dragene |
| en drake | draken | draker | drakene |
Opphav
norrønt dreki, gjennom latin; fra gresk drakon ‘orm, drake’Betydning og bruk
- sagndyr som spyr ild eller eiter
- i flertall: slekt av tropiske øgler med flygehud;Draco
- leketøy av en lett ramme som det er trukket vindtett stoff, papir eller plast over, til å sende opp i lufta
- om eldre forhold: større vikingskip, ofte med et drakehode i stavnen
- moderne seilbåttype med 20–30 m2 seilføring, brukt i kappseiling