Artikkelside

Bokmålsordboka

sjø

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en sjøsjøensjøersjøene

Opphav

norrønt sjór

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
    • ofte sisteledd i innsjønavn:
      • Sølnsjøen, Selbusjøen
  2. (del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
    Eksempel
    • Irskesjøen, Nordsjøen;
    • feriere ved sjøen;
    • sjøen lå speilblank;
    • rom, åpen sjø
  3. Eksempel
    • skuta tok inn sjø;
    • lukte sjø
  4. opprørt, urolig vann, bølge
    Eksempel
    • høy sjø;
    • sjøene slo over båten

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • i sjøen
    underveis, på sjøreise
  • kaste på sjøen
    • kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste søpla på sjøen
    • forkaste, vrake
      • forslaget er kastet på sjøen