Nynorskordboka
suse
susa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å susaå suse | susarsuser | suste | har sust | sus! |
| susar | susa | har susa | sus!susa!suse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sust + substantiv | sust + substantiv | den/det suste + substantiv | suste + substantiv | susande |
| susa + substantiv | susa + substantiv | den/det susa + substantiv | susa + substantiv | |
Opphav
lydordTyding og bruk
- lage ein veikt brusande eller kvesande lyd
Døme
- det suser og blæs;
- fossen suste og brusa;
- kjelen stod og suste på omnen;
- det suste for øyra
- brukt som adjektiv:
- ein susande lyd
- fare snøgt
Døme
- bilane suser forbi;
- snøballane suste gjennom lufta;
- det gjekk så det suste
- brukt som adjektiv:
- kome i susande fart
- leve i sus og dus;
Døme
- suse og drikke