Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

sjø

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein sjøsjøensjøarsjøane

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • rom, open sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. sjøvatn, motsett ferskvatn (1)
    Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø
    • (sjø)vatn
      • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • i sjøen
    undervegs, på sjøreise
  • kaste på sjøen
    • kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste steinane på sjøen
    • forkaste, vrake
      • prinsippet vart kasta på sjøen
  • urein sjø
    farvatn som er fullt av skjer og grynner